Regjeringen har fjernet sang fra skolens grunnlov. Det er noe av det mest umusikalske jeg har hørt på lenge. Nå er det på tide å synge ut.

Det synges alt for lite. Noe av det lureste jeg har gjort, er å lage mitt eget sanghefte. Jeg kjøpte 20 ringepermer i a5 format. Disse har jeg fylt med over 100 allsanger. En god allsang er en sang som folk kan. Sangene er tilpasset mitt miljø. Hvis jeg merker at folk sliter med en sang, kaster jeg den ut og erstatter den med en ny. Her finnes alt fra Deilig er jorden til Kaizers og Hjerteknuser.

Jeg har imidlertid oppdaget noen interessant. Det er ikke nødvendigvis de kuleste sangene som folk ønsker å synge fra permen. Det er like gjerne de gamle klassikere som vi lærte på skolen. Klassikerne har nemlig et stort fortrinn. Vi kan mange av dem utenat. De er en del av oss på en helt annen måte enn nyere sanger.
Det er dette regjeringen vil ta fra oss når de har tatt sang ut av den overordnede læreplanen. Det er denne læreplanen de selv kaller for skolens grunnlov.

Politikerne burde tenkt motsatt. De burde prioritert sang. Sang handler nemlig om noe mye mer enn det å synge. Det gjør noe med oss å synge de samme ordene og den samme melodien sammen med andre. Vi lirker vår stemme inn i en sammenheng, inn i et fellesskap og ender opp med noe som er større enn oss selv. Alle som synger i kor vet hva jeg mener. Stemmen er et fantastisk instrument. Men den må pleies. Det er kjekkere å synge med en stemme som er vant med å synge enn med en stemme som sjelden synger. Derfor er vedtaket om å fjerne sang fra skolens grunnlov så skummel. Det handler i virkeligheten om å kutte røttene til den store sangskatten vår og overlate det hele til tilfeldige ildsjeler blant lærerne.

Jeg kan forstå at sang virker uviktig sett fra et regjeringskontor. Der vinner fag som matte og norsk. Men politikerne glemmer at sang befinner seg et helt annet sted. Sang handler om å være menneske. Det er ikke tilfeldig at noe av det første mor og far gjør som nybakte foreldre er å synge for barnet. Jeg har sunget om når trollmor har lagt sine 11 små troll minst tusen ganger for mine barn. Sang handler om det å være menneske. Mennesker synger, altså er vi mennesker. Sang gjør oss empatiske, vi knytter bånd til hverandre og vi tilpasser oss i gruppa.

Allsang burde være fast post på regjeringsmøter. Stortinget burde starte dagen med sang. Noen ler av at politikerne i Bjerkreim synger på møtene i kommunestyret. Jeg forstår godt at de synger. Det ligger vakker symbolikk i å synge samstemt med folk man seinere skal diskutere med.

Jeg ser at regjeringen forsøker å dempe kritikken mot at sang er fjernet fra skolens grunnlov. Lærere og elever kan synge så mye de vil, forsikrer kunnskapsministeren. Det er kunnskapsløst sagt. Når man fjerner noe som har vært en del av norsk skole i flere hundre år, så er det selvsagt et signal om at det er mindre viktig.