Slagordet til Hå er «Me løfter i lag». Jeg vet noe de bør løfte, men de bør gå i lag om å løfte det ned.
Det henger et fantastisk relieff i Nærbø Samfunnshus. Du må studere det neste gang du er innom. Jeg lo høyt da jeg leste teksten. Her har altså samfunnets støtter på Nærbø funnet ut at de vil hedre en mann fra Gjesdal. Det var helt sikkert ment som kjempeheder den gang det ble hengt opp. I dag virker det stikk motsatt. Nå vekker det latter. Eller verre; det minner oss om en fortid Hå bør fortrenge etter beste evne.
Jeg vil anbefale Hå kommune å fjerne relieffet i nattes mulm og mørke. Hvis de ikke har folk til å gjøre jobben, vet jeg om personer i Egersund som er gode med bor og meisel og utfører arbeidet mens vi andre sover. Ingen kommer til å savne relieffet. Ingen kommer til å etterlyse det. Det er en heder som er gått ut på dato. Slik det henger nå får det oss til å le av Hå kommune. Det fortjener ikke den flotte kommunen. Jeg våger påstanden; Hå er den mest veldrevne kommunen i Rogaland. La det være bakteppe for dagens «provinsen».
Det er gjesdalbuen Nikolai Lima som er hedret med et relieff i samfunnshuset. Det er støypt inn i veggen. Vi ser ansiktet til Lima, men det er teksten som får oss til å le. Lima var lensmann i Hå og seinere stortingsrepresentant. I relieffet står det i store kobberbokstaver:
”Lima forsto den lokale folkeviljen og har hovedæra for at Stortinget delte Hå kommune i 1893. Nærbøfolket er han stor takk skuldig for dei 70 åra dei fekk i eigen kommune fram til 1964.”
Lima blir altså hedret i kobber for at han klarte å splitte håbuene. Han blir takket for at nærbøfolk slapp de hersens folkene fra Varhaug og Vigrestad i hele 70 år. Den slags fortjener et relieff på hedersplass i samfunnshuset. Jeg skulle likt å være flue på veggen den dagen relieffet ble avduket. Det må ligge mye lokalt grums i støypen rundt et slikt relieff.
Jeg burde selvsagt ikke blande meg opp i Hås indre anliggende. Men nå har det seg sånn at jeg med årene har blitt begeistret for Hå. Det er noe eget med folkene sør på Jæren. Det bor rett og slett veldig mange kjekke folk i Hå. I mitt hode er det Hå som er det egentlige Jæren. Det er i Hå den jærske kulturen er på sitt beste. Derfor savner jeg at det offisielt settes en sluttstrek. Alt som minner om tidligere tiders splittelse bør henvises til to bøker; bygdeboka og glemmeboka. Sett utenfra er det meningsløst at en storartet kommune som Hå fortsatt skal minne folk som besøker samfunnshuset om de forunderlige bygdekrigene på 1960- og 70-tallet.
Slagordet til Hå er ”Me løftar i lag”. Jeg vil foreslå at det første løftet i lag er å løfte ned relieffet av Nikolai Lima. Det må ikke ødelegges. Historien må tas vare på, men den jobben er for Jærmuseet, ikke Nærbø samfunnshus. Så kan fremtidige generasjoner gå på museum og le av den gangen for lenge, lenge siden da bygdene i Hå lå i krig med hverandre.
