Vi kan flire av symbolsakene. Politikerne misliker dem sterkt. «Symbolpolitikk», sier de med forakt til hverandre i debatter. Like fullt dukker de opp hele tiden i valgkampen. Den som taper symbolsakene, taper valget. Eksemplene er mange. Ta Senterpartiet og ulven. Jeg er sikker på at Senterpartiet haler et par prosent her i Rogaland på grunn av ulven. Det er ikke bare Rødhette som får hetta av ulven. Rovdyret er en velgermagnet. Det eneste som mangler for at den skal dra enda flere velgere, er at den faktisk finnes. Det blir av og til sett spor, men det er like langt mellom ulver i Rogaland som det er mellom ulver i fåreklær.
Den blå-blå regjeringen har sittet i fire år. Noe av det minst viktige den har behandlet, er plastposeavgiften. Den ble aldri innført. Likevel dukker den opp i en hver eneste debatt der en FrP-er er med. Det samme gjør segway, vannscooter og flyseteavgift. I den store sammenhengen er sakene uvesentlige. Likevel kan disse bitte små tuene velte det stor lasset. De er symbolsaker. Uviktige og kjempeviktige på samme tid.
Symbolsakene er minst like viktige i lokalpolitikken. Her i Egersund mener mange at Høyre tapte ordførerkjedet på grunn av symbolsaker. De klarte aldri å få blomster i bedene utenfor rådhuset og de klarte heller ikke å få vasket et mosegrodd rådhus før valget. På Eie sto en enslig tulipan i rundkjøringen. Til slutt grep private inn og fikk blomster i rundkjøringen. Disse sakene er i seg selv uviktig, men på byen snakket folk om mosen på rådhuset. Når politikerne ikke maktet å fikse noe så lite, hvordan kan vi da som velgere tro at de makter å fikse noe stort, sa folk. (Gjett hva noe av det første den nye ordføreren gjorde etter valget?)
Partiene burde ha en symbolsk bjelle på partikontoret. Hver gang det dukket opp en symbolsak, burde noen ringe i bjella. Da hadde kanskje ikke folk som Sylvia Brustad fått ødelagt sin politiske karriere på grunn av ei bu. Og da hadde kanskje ikke Thorbjørn Jagland heiet på Strømsgodset og Roseborg samtidig. Høyre og Frp hadde unngått å gi KrF drahjelp med symbolsaken om søndagsåpne butikker. Saken betyr null og niks. Den er uviktig for folk flest. Vi har det greit som vi har det.
Jonas Gahr Støre begikk ei skikkelig, symbolsk blemme for fire år siden. Han glemte å flagge 1. mai. Det er i seg selv fullstendig uviktig, men for en leder i Arbeiderpartiet er det veldig viktig. Året etterpå lå fotografene på lur i hekken for å se om han hadde lært. Da heiste han flagget én time for tidlig.
Fallhøyden i symbolsaker er alltid størst for partier med høye idealer. Jeg skulle på et møte litt utenfor Egersund. MDG skulle på det samme møtet. De hadde sendt to representanter med tog fra Stavanger. Jeg så dem gå i veikanten og stanset for å ta dem med. De takket høflig nei. De ønsket ikke å ankomme møtet i bil.
