Hver gang jeg hører ordet helhetlig, lader jeg kanonen. Helhetlig er ofte et annet ord for kjedelig. Det er umulig for en utbygger å si at nå bygger vi et kjedelig boligfelt der alle husene er like. Det er mye mer selgende å si at dette er et felt med en helhetlig bebyggelse.

Norge er plaget med ørkenspredning. Torg og rådhusplasser er spesielt utsatt. Her sprer steinørkenen seg som ild i tørt hvetebrød. Har du vært utenfor rådhuset på Varhaug? Der er det helhetlig, men bokstavelig talt steindødt. Jeg er sikker på at det så kjempefint ut på tegnebrettet, og det kostet helt sikker mye å få til, men det er steindødt. Det er ikke et sted folk oppsøker frivillig.

I Egersund har vi en klynge gamle hus som kalles Hauen. Ingen byplanlegger har sluppet til i smauene med sin linjal. Folk har satt opp husene etter behov. De kronglete smauene fremstår som en marerittdrøm for arkitekter. Et slikt sted hadde gitt stryk til eksamen på arkitektskolen. Ingenting med Hauen er nemlig helhetlig. Derfor elsker vi Hauen.

Torget i Stavanger er helhetlig. Der har noen sett det store bildet og planlagt det som en helhet. Det helhetlige ser alltid veldig bra ut på tegnebrettet. I fugleperspektiv foretrekker vi orden. Logikk. Klare linjer. I virkeligheten foretrekker vi det motsatte. Det er mangfold som skaper trivsel. Turistene i Stavanger vil til de kronglete smauene. De vil ikke til områder som er helhetlige.

Jeg grøsser hver gang jeg kjører E 39 til Sandnes og ser opp på Bogafjell. Der er til og med helheten helhetlig. Noe er fryktelig galt når det må brukes fargekoder for at folk skal se hvor de bor i den store helheten. Bogafjell er en bydel som er konstruert på tegnebrettet. Da oppstår ikke det uventede. Likhet kan være et annet ord for kjedelig. Det er mangfold som gjør oss begeistret, aldri enfold. Til og med kirken på Bogafjell glir helhetlig inn i bebyggelsen. Fjern tårnet foran kirken og du har en idrettshall.

Akkurat nå er jeg bekymret for Torvet i Egersund. Der jobber kommunen med » en helhetlig plan». Det høres skummelt ut. Lenge var det meningen å fjerne den koselige muren i naturstein som rammer inn Torvet. Den er selvsagt alt for koselig til å overleve på et tegnebrett. Nå tror jeg muren er reddet, men det er fortsatt mye som kan bli helhetlig ødelagt.

Det burde vært enkelt. Spør deg selv hvor du trives? Det er aldri der hvor alt er helhetlig. Vi trives i mangfold. Jeg er sikker på at helhetsplanleggerne besøker «gamlebyer» og koselige landsbyer når ingen ser dem i utlandet. Det forunderlige er at de ikke lar seg inspirere av dette når de kommer hjem.

Neste gang du hører om et helhetlig prosjekt som kalles noe sånt som Himmelspeil, signalbygg eller Havnepark, så skal du tenke på Norsk Protein på Grødaland. Der destruerer de dyrekadaver, men det høres mye finere ut å kalle det for Norsk Protein.