Egil Magne Haugstad på konferansebordet på Grand hotell
Jeg tolker ofte folk ut fra enkeltepisoder. En enkel hendelse kan være definerende for hvordan vi ser på hverandre. Snart kommer et eksempel, men jeg tar en liten omvei før jeg kommer til poenget.
Hadia Tadjik, den tidligere drilljenta fra Bjørheimsbygd, og Torstein Tvedt Solberg, mannen som nylig forsvant inn i tåkeheimen hos NRK, trolig for å lete etter Tom Tvedt, var på visitas i Egersund. De står på henholdsvis gull og sølvplass på Arbeiderpartiets liste i Rogaland. Dagens provinsen handler på ingen måte om disse to politikerne. Den handler om noe helt annet, nemlig en hendelse som skjedde i minuttene før gulljenta og sølvgutten fikk møte Mister Fisk.
Egil Magne Haugstad er Mister Fisk. Du har kanskje aldri hørt om ham, men du har garantert spist hans produkter. Egil Magne Haugstad er egersunderen som styrer milliardkonsernet Pelagia. Bedriften er nummer 107 i Norge. Sankt Pelagia er en gresk helgen som levde for 1500 år siden. Egil Magne Haugstad er en lokal helgen som lever i dag. Det er kanskje å ta litt hardt i, vi egersundere liker ikke for mye opphausing, men Egil Magne Haugstad bør snart forgylles og erstatte «Linda», den nakne dama som står på en stein i innseilingen til indre havn. Jeg vet bare en feil ved Egil Magne Haugstad. Egersunderen snakker litt merkelig, eller østlandsk som det og kalles.
Egil Magne Haugstad er en mann som har fått alt for lite skryt. Jeg mener det. Han har fått alt for lite skryt. Jeg husker den gang sildoljefabrikkene lå med buken i været rundt havna og ventet på å bli filetert av rike oppkjøpere.
Da dukket plutselig Egil Magne Haugstad opp fra sin landflyktighet i Asker. Hans oldefar Mathias Eilert Haugstad hadde kjøpt Egersund sildoljefabrikk i 1922. Sytti år seinere vendte Egil Magne Haugstad tilbake til Egersund med forkjøpsretten i handa. Han kjøpte oldefars gamle fabrikk og begynte å legge sild på sild. I dag bestyrer han Norges største fiskerikonsern med anlegg langs hele kysten.
Det er ikke Pelagia dette skal handle om, men om den lille hendelsen som skjedde før Mister Fisk møtte de to stortingsrepresentantene som besøkte virkeligheten. Mister Fisk skulle vise dem sannheten om fiskeripolitikken via PowerPoint. Sånt virker jo aldri. Hver gang jeg ser noen dra fram en pc for å kjøre PowerPoint, priser jeg meg lykkelig over at PowerPoint ikke er et flyselskap. Selv bruker jeg et gammeldags hjelpemiddel som heter munnen. Den virker alltid og er alltid tilgjengelig.
Hva gjorde Egil Magne Haugstad når ingenting fungerte og de politiske selebritetene forventet bilder? Jo, han hoppet opp på konferansebordet. Stående mellom kaffekopper, smørbrød og salat, fikset han fremviseren i taket. Vi andre så oss rundt etter «han som har greie på det». Haugstad handlet. For meg er det en enkelthendelse som forteller alt om Mister Fisk.
