Parkering skal bli et knapphetsgode. Alle som ikke kan kjøpe seg en parkeringsplass i sentrum, skal straffes. På den måten skal vi sette fra oss bilen hjemme og ta buss. Før nyttår var Egersund noe for seg selv. Etter nyttår ble vi parkert som en vanlig by i verden.
Før nyttår kunne vi sette fra oss bilen der vi ville. Og det ville vi. Det gjorde at til og med tilstandene ble ville.
Nå har vi fått parkeringsselskap. Vi er ikke lenger parkert på sidelinja. Hele poenget er at vi skal lære oss å sette fra oss bilen hjemme og ta buss. I Egersund er det ekstremt miljøvennlig å ta buss siden det omtrent ikke finnes busser. Dermed må vi spasere eller sykle. Det er selvsagt bra for folkehelsa, skobutikkene og de som selger sykler.
I sist uke fikk jeg en telefon fra en leser. Han var oppstemt. Mannen har kontor i sentrum. Der har han utsikt til minst to parkeringsautomater. Han kunne fortelle at køene var rene sosialiseringstrakter. Altså en trakt som sluser folk fram til automaten. Han hadde lagt merke til at folk snakker sammen i køen. De har det hyggelig. De kan snakke dritt om parkeringsordningen, eller de kan si at dette fungerer jo aldeles utmerket.
– Jeg la nettopp merke til en i køen som oppdaget at hun hadde glemt kortet sitt i bilen. Dermed passet de andre på at plassen hennes var ledig til hun kom tilbake. Det var så vakkert å se på. Parkeringsordningen er rett og slett bra for den mentale helsa til folk, sa mannen.
I tillegg får folk bruke kreftene sine. Utenfor kinoen har noen brukt mye tid og krefter på å ødelegge et parkeringsskilt. Det går an å snu dette til noe positivt. Disse mennene, for det er helt sikkert unge menn, kunne sittet hjemme og skrevet stygge nettkommentarer mens de lot vreden gå ut over katten. Nå er de ute i frisk luft og bruker kroppen til fysisk aktivitet. Altså en vinn-vinn-situasjon.
En annen konsekvens er konkurranser. Folk konkurrerer om å betale minst mulig. 15 øre her og 12 øre der. Det går an å betale veldig lite for å parkere i Egersund. Det er nesten gratis mange steder. Det får samtalen i gang. Hva skal parkeringsselskapet leve av? Hvis folk slutter å ta bilen, så blir jo inntektene minimale? Hva skjer da?
Det kan nemlig bli et problem at egersunderne er alt for lovlydige. Parkeringsselskapet trenger 3-5 bøter hver dag for å holde budsjettet. Hvem skal betale lønna hvis egersunderne føler reglene. Her ligger det store paradokset. Selskapet vil ha oss til å følge reglene, men følger vi reglene, blir det ikke rare julebordet på de ansatte. Og verre. Politikerne har gjort dette for å få oss til å parkere hjemme, men gjør vi det, setter vi bilen hjemme, så ryker budsjettet til parkeringsselskapet.
Det verste som kan skje er med andre ord at dette går bra. Skulle en slik katastrofe inntreffe, må prisene opp.
