Slik bør Prekestolen fremstilles i utlandet, innhyllet i tjukk tåke.
I sommer har turistene veltet inn over Norge i et antall vi ikke har sett maken til etter krigen. Krona er så lav at den knapt stikker opp over riksgrensa sett fra utlandet. Det har ført til problemer over alt. Jeg husker den gang alt var annerledes. En gang i forrige århundre jobbet jeg som turistsjef for Dalane og Sirdal. Jeg kunne navnet på alle turistene som kom til oss. Jeg inviterte dem med hjem på middag. De fikk utlevert bynøkkel av ordføreren. Nei, jeg bare tuller. Det var en spøk. Det kom nemlig ingen turister.
Nå kommer det turister. I sommer var jeg i Lofoten. Eller mer korrekt; jeg tror jeg var i Lofoten. Jeg traff ingen nordlendinger. Alle snakket tysk. Kanalene på flatskjermen i rorbua var tyske. De var der for å fiske kabeljau. De hadde hørt at den var født i Henningsvær. Heldigvis fikk de ingen kabeljau mens vi var der. Det hadde bare ført til at det kom dobbelt så mange tyskere til neste år.
Vi skal ikke undervurdere turistkrisen. Det er skikkelig ille det som nå skjer på våre fjellhyller. Til og med indianere fra India flys nå inn til Prekestolen for å danse. Du leste rett. De kommer fra India for danse på Preikestolen. Det er som om vi skulle reise til en stat i India, for eksempel Indiana, for å danse halling. Sånt gjør vi bare ikke. Bollywood skal trekke tusenvis av indere til Preikestolen. Vet de som står bak dette hvor mange mennesker det bor i India? Det bor ikke tusenvis av mennesker der. Det bor én milliard tohundre og femtito millioner mennesker der. Disse er det som snart har Preiestolen som neste reisemål.
Til og med indianere fra India flys nå inn til Prekestolen for å danse.
Verre er det selvsagt på Kjerrag. Der er det full dronekrig mellom indere og pakistanere. Alle har med seg hver sin drone. Nordmenn tør ikke lenger gå ut på bolten. Dronene er over alt. Det eneste som hjelper, er forbud. Forbud. Forbud. Forbud. Vi vil ikke ha disse turistene rennende rundt i allemannsretten. De får reise til Syden som alle oss andre.
Spørsmålet er om det bør innføres taushetsplikt i Norge. Ingen forteller utlendinger om attraksjonene. Ingen viser dem stien ut i naturen. La dem gå og surre. Så kommer de ikke igjen neste år. Alternativet er selvsagt å ha små bomstasjoner på stiene. De kan kjøpe en turistbrikke som de henger rundt halsen, og så passerer de bomstasjonene uten at de merker det.
Et strakstiltak kan være å skremme turistene. «Velkommen til Preikestolen, men passe deg for ulvene som lusker langs stien.» «Du må gjerne gå til Kjerag, men ikke gå ut på bolten, den sitter løst.» «Du må gjerne gå på jærstrendene, men se opp for ville jærbuene som lurer i sandynene for å røve døtrene deres.»
Et tredje strakstiltak kan være å sladde turistbrosjyrene. I neste opplag bytter vi ut de spektakulære bildene med bilder av Vikeså, Solakrossen og Varhaug og forteller at dette er tre vikinglandsbyer som anbefales på det sterkeste.
Turistkrisa er ei nasjonal krise. Kongen bør ta den med i nyttårstalen. Han bør oppfordre alle til å låse dørene, se kaldt på turister og be dem pelle seg hjem igjen.
