Det er rart å følge debatten om religiøse hodeplagg. Debatten er totalt fraværende i Egersund. Den engasjerer null og niks. Selvsagt snakker også vi om det rare som dukker opp i religionenes kjølvann, men vi diskuterer ikke hijab. Kanskje snakker vi om den, kanskje ler vi litt av frisørdama på Bryne som er livredd jenter i hijab, men vi gjør det uten engasjement. Det er ingen som bryr seg.
Vi har nemlig sett det før. Vi bor i et lokalsamfunn som er vant med religiøse klesplagg. De tre «samfundene» i byen har alle hatt regler for hvordan jenter skal kle seg. Skjørt var obligatorisk. Det lange håret skulle dekkes til under gudstjenesten. Reglene var teologisk begrunnet. Jenter skulle ikke kle seg som gutter. Det sto man på helt til man sto på noe annet. I dag skal du kjenne folk godt i Egersund for å kunne se hvilket «samfund» de tilhører.
Nå kan sikkert noen fra disse «samfundene» fortelle at det ikke alltid har vært like lett. De har sikkert fått både slengbemerkinger og rare blikk, likevel har det gått greit. Vi har levd sammen som kolleger, naboer og venner i denne lille byen og har akseptert at klær uttrykker forskjellige koder og hvem vi er.
Jeg har personlig ingen sans for at jenter dekker seg til. Det er et tilbakeskritt. Vi bør åpne oss opp overfor hverandre, ikke lukke oss til. Men det er ikke poenget. Folk må få kle seg som de vil. Vi bør slappe av. Ikke blåse det opp. Selvsagt uttrykker hijab noe. Selvsagt vil de muslimske jentene fortelle oss noe. Det samme vil bankmannen i dress og politikerdama i drakt. De vil fortelle oss noe.
Hvis du tror det er tilfeldig at journalister ser svært så hverdagslige ut i klesveien, tar du feil. Journalister kler seg ned for å fjerne barrierer mellom seg og intervjuobjektene. Et møte i redaksjonen kan fort forveksles med en gjeng på hyttetur.
Ingen har gjort mer for å fremme hijab-bruken i Norge, enn Merete Hodne. Hvis det finnes en premie til hijabens fremme, bør den i år tildeles frisørdama på Bryne. Den har hun fortjent. Hun har trolig sørget for at tusenvis av jenter dekker seg til. Det er lett å tenke seg hvor irriterende det må være å høre en myndig dame som Merete Hodne fortelle om alt det fæle hun tillegger et hodeplagg. Det er lett å forstå at man da i pur protest velger å bære nettopp dette tøystykket.
En liten digresjon. Jeg husker ennå da en av de svært sterkttroende i Egersund, Emanuel Valand, løp etter meg på Damsgård med klar beskjed om at jeg måtte klippe det lange håret mitt. Det sto krystallklart i bibelen at «du skal ikke ha langt hår». Det førte selvsagt til at jeg ble enda mer fornøyd med mitt lange hår. (I ettertid tyder mye på at Valand hadde rett. Straffen ble at håret forsvant av seg selv.)
Jeg tror det lureste vi kan gjøre, er å slappe av. La folk kle seg som de vil. Et godt triks er å se for seg folk, nakne. Det synet klarer ingen religiøse klesplagg å kle ute.
(Tegningen er laget av Kjetil Vold)
