Som hjemmeværende myk mann med ansvar for en baby fra 8 til 15.30 alle hverdager, er jeg programforpliktet til å bevege meg fysisk utendørs hver eneste dag. Babyer trenger frisk luft, og far trenger fysisk fostring. Derfor pakker jeg stellevesken, pakker ungen inn i cirka 15 lag ull, stapper henne ned i en slags sovepose, og setter henne i vognen og triller rundt (med eller uten en hensikt) timesvis daglig.
Når du sitter der på kontoret ditt og ser det strålende været utenfor, høres det kanskje ut som en drøm. Tenk å spasere rundt helt bekymringsløst, og i tillegg få penger fra Staten for å gjøre det!

En nydelig dag å gå tur, men hvilken vei skal vi gå, den brede eller den smale? Skal vi risikere lårhalsbrudd eller påkjørsel?
En ting skal dere vite, idyllen du ser der ute er ikke fullt så vakker som du tror. Det er nemlig livsfarlig å bevege seg til fots i vinterværet. På tirsdag kunne man lese i Aftenbladet at luftforurensningen i Stavanger har nådd rødt nivå, som betyr «Betydelig helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer». Barn tilhører den sårbare gruppen, selv om de enda ikke har pådratt seg disse sykdommene.
Tidligere denne uken forvillet jeg meg inn i Bergelandsgaten, på vei til det daglige kaffekjøpet i Stavanger sentrum, og der var sikten på Beijing-nivå. Det var nesten så jeg vurderte å kjøpe kaffe på Shell Blåsenborg i stedet for en av de fantastiske kaffebarene i sentrum, tenke seg til!

Bakken ned Figgjogata er en klassisker. Her skal du ha nerver av stål for å bevege deg med barnevogn.
Dersom vi ikke skulle pådra oss nok helseskader av å puste, er det håp om å knekke en lårhals eller to. Fremkommeligheten for oss trillende har vært mildt sagt utfordrende i det siste.
Det virker som om det offentlige synes det er viktigere å brøyte veien for de overdimensjonerte SUVene de helst ikke vil at dere skal bruke som fremkomstmiddel til jobb, fremfor å brøyte fortau. Vi trillende får valget mellom å spasere på fortauet som er dekket av is med et tynt lag snø , eller å gå i bilveien. Det virker på meg som om private er flinkere til å fjerne snøen utenfor huset sitt slik kommunen pålegger dem, enn det kommunen selv er til å brøyte på de strekkene de har ansvaret for.
Min henstilling til de offentlige etater er at dere også brøyter gangveiene, slik at vi trillende kan få oss vår daglige kaffe latté uten å måtte risikere benbrudd.