En dag igjen, og så er det over. Tjuehundreogfemten, året da livet mitt gikk fra en forholdsvis bekymringsløs tilværelse som hipster og musiker, over i den nye fasen som myk mann og urban og megatrendy posthipster pappa med blogg hos det velrenommerte mediahuset Aftenbladet.

Den største utfordringen og forandringen i hverdagen, nest etter selve ankomsten av barnet og de første intense ukene, har jeg kanskje fremdeles til gode. Neste uke starter jeg nemlig på pappapermisjonen. Siden jeg er pappablogger og har dette prosjektet med å prøve å bli en maksimalt myk man gående, har jeg besluttet å ta ut maksimalt permisjon, pluss litt ekstra. Sju og en halv måned skal jeg ha hovedansvaret for en baby som begynner å få mer og mer lopper i blodet.

Det blir mange travle dager fremover, jeg ser for meg at livet i pappaperm blir hardt.

Vi har  ikke krav på barnehageplass før august, Etter jeg har tatt ut pappadelen av permisjonstiden som Den Norske Velferdsstaten spanderer på oss, blir det ulønnet permisjon. Siden jeg er musiker, kan jeg være heldig å få til litt oppdrag kveldstid og i helgene, men noen fulltidsjobb vil jeg ikke ha tid eller overskudd til.

Jeg regner med at bloggingen skal ta seg litt opp de neste ukene. Hva enn jeg har i vente, så føler jeg meg trygg på at det kommer til å bli ganske bloggbart. De siste månedene har jeg overhodet ikke hatt tid til å blogge (beklager så meget), desember er som kjent den måneden musikanter tjener inn mesteparten av sin årslønn, i tillegg til at jeg måtte gjøre unna alt lektorarbeidet jeg hadde gjemt i en digital skuff før permisjonen tar til.

Fritiden (og litt av arbeidstiden) min i det siste har stort sett gått til NAV. Dette folkekjære vesenet som tar imot søknader, har jeg etter aller beste evne prøvd å forklare hvordan jeg ønsker å gjøre det de neste månedene. Problemet mitt er at jeg ikke passer inn i noen av skjemaene til NAV, jeg er ingen vanlig gjennomsnittsborger med fast jobb hos én arbeidsgiver, jeg passer simpelthen ikke i den sosialdemokratiske støpeskjeen.

La meg prøve å forklare det enkelt:

• Jeg er ansatt i 60% stilling ved Stavanger katedralskole. Her ønsker jeg å ta 10 uker full permisjon, deretter 20 uker ulønnet.
• Jeg har et lite enkeltmannsforetak, der tar jeg 10 uker full permisjon, og deretter fortsetter jeg som før.
• Jeg jobber i snitt ca. 50 % stilling som musiker via et aksjeselskap, men lønnen er provisjonsbasert og utbetales etterskuddsvis. Her ønsker jeg å ta gradert permisjon i 30 uker.

NAV aksepterer ikke PDF filer, de foretrekker at du laster opp skannede filer side for side i PNG format. LOL, sier nå jeg, tusen takk for merarbeidet.

Etter flere lange telefonsamtaler med NAV, innsendelse av diverse skjemaer flere ganger, chat på NAV.no, og utveksling av brevpost, har jeg fremdeles ikke fått noe svar på om søknaden min er godkjent. Tidlig i prosessen spurte jeg om ikke det gikk an å gjøre en avtale med NAV i Stavanger, så kunne jeg komme og forklare hvordan jeg tenkte å gjøre det. Svaret jeg fikk fra personen i telefonen var: “Nei, det går ikke. Det er ingen på NAV kontoret i Stavanger sentrum som kan noe om foreldrepenger, du må snakke med oss på telefonen.” Hva er da poenget med å ha et besøkskontor?

En annen ting som har forundret meg mye, er at NAV fremdeles insisterer på å sende alle svar på brevpost. Ifølge en saksbehandler jeg snakket med, kunne det ta mer enn 15 virkedager fra en søknad var ferdig behandlet til man fikk svaret i posten. Her har jeg sendt inn alle dokumenter elektronisk, logger meg inn med BankID, jeg har registrert meg og bruker Digipost, den digitale postkassen til Posten, men det hjelper altså ikke. NAV vil levere meg fysiske ark i postkassen som jeg nesten husker å sjekke (jeg får ikke noe pling på telefonen når noen legger et brev i den fysiske postkassen, i motsetning til Digipostkassen). Det hele toppet seg når jeg fikk et analogt brev i postkassen datert 6. desember, hvor min svarfrist var satt til 4. desember.

Det kom visst ingen Digipost idag heller, jeg får vel ta på meg slåbrokken og rusle bort til den analoge postkassen og ta en titt.

Neste uke overtar jeg ansvaret for ungen på dagtid, uansett om jeg får økonomisk støtte fra NAV eller ei. Kona skal tilbake i jobb, jeg har fått innvilget permisjon fra skolen, jobb-eposten er satt opp med autoreply frem til august, nye joggebukser fra Elloskatalogen er bestilt. Feliz NAVidad!