Letolin

– Du, atte… er du hoien på någe dopappir? – Nei, jo, jeg kjøper jo det jeg trenger i butikken. – Ja, men vi har dugnad, så … hva med 3000 ruller? – Oi, ja, jo, så mye? Jeg kan ta det, hvis du kjøper 16 kasser syltetøy av meg.

Therese Johaug ble ferska i å ha brukt Lypsyl under et idrettsstevne. Noen sier dette ikke har hatt noen prestasjonsfremmende effekt, men min erfaring tilsier det motsatte. En fredagskveld satt jeg og Daglig Leder foran fjernsynet. Vi hadde spist en aldeles glimrende meksikansk rett – taco (anbefales virkelig!) – og barna sov (ja, ja, det er frivillig å lese videre).

Vi har hatt et hint av omgangssyke i heimen. Når jeg sier et hint, så mener jeg at portene til Gamle-Eriks heimstad sto vidåpne i 24 timer. Det var en syndeflod av gårsdagens pasta med bacon, pannekaker, frokostblanding og appelsinjuice som de tre kvinnelige bestanddelene i heimen sørget for å spre jevnt utover i hele huset. Og jeg mener hele huset.

Jeg synes ofte synd på Daglig Leder som må holde ut med undertegnede, men sjelden er det så synd i henne som når hun fyller år. Jeg er nemlig en under middels god presangkjøper. Jeg har bare ikke anlegg for å kjøpe presanger. Ett år fikk Daglig Leder en potteplante, noe som for meg var et slags romantisk høydepunkt. Det var i det minste marginalt bedre enn året før. Da fikk hun gavekort på potteplante.

Hos oss er alle bilder og alle situasjoner et potensielt julakort.En gang tok svigermor et bilde som viste én av ungene, venstrearmen til Daglig leder, noe som kan ha vært den ene foten min – og en enorm stålampe. Den siste ungen var på do, og det var helt åpenbart for alle som så bildet at det måtte være noe helt spesielt med den stålampen, siden den dekket 80 prosent av bildet.

Vi i komiteen for kvinners frihet har satt opp noen enkle retningslinjer for bekledning for å sikre kvinners frihet. Så, i all enkelhet: Dere kan ikke gå i kort skjørt. Det kan virke seksuelt opphissende på menn som ikke kan kontrollere seg. Derfor må dere gå med langt skjørt, men ikke for langt, for det kan være et tegn på at dere lider av undertrykking fra en skummel religion.

– Så Jonas begynte i første klasse sist uke? – Jess. Liam også? – Ja, plutselig er de skoleunger. Og Jonas var klar for å begynne på skolen? – Å ja, Jonas var veldig klar. Jeg vil nødig skryte av min egen unge, men han kjedet seg litt i barnehagen det siste året. Mulig han er litt over snittet intelligent. – Min og. Liam skriver navnet sitt og alt. – Å ja, Jonas og.

Jo, kom igjen. Se litt på feriebildene våre. Her, for eksempel. Her er onkel Oddvar og tante Gauda som vi besøkte i Setesdal, og du ser at utslettet til Oddvar er mye bedre om sommeren, særlig i lysken. Du ser det på bildet, sant? Og tante Gauda har tatt voldsomt av siden hun bare spiser epler og grovt brød, så nå er hun under 140 kilo, og det er jo trivelig.

Jeg anser meg som en håpløs romantiker, med noe mer vekt på «håpløs» enn på «romantiker». Jeg er for eksempel et unikum på å feire bryllupsdager. Det er 14 år siden (kjære Gud, la det være riktig) jeg slo meg sammen med Daglig Leder. Vår første bryllupsdag glemte jeg, men det var ikke min feil. Det var VM det året, og jeg hadde fullt fokus på kampen mellom Slovenia og Paraguay.