Vi har nok råstoff til å lage kryddersmør, men biffen er det verre med.
Bøndene må presse ut de siste melkeskvettene av kyrne for å bøte på smørkrisen – dermed blir det mindre kjøtt til slakteriene. Nå er det kjøttkrise.
Denne lappen henger på Kiwi på Auglendsveien i Stavanger. Jeg tok bildet lørdag ettermiddag. Kjøttdisken er blitt skrinnere enn vanlig. Smørhyllen står bred og velfylt lenger borte i hjørnet.
Det har blitt en landbrukspolitisk kjedekollisjon. Først fikk vi en knapphet på smør på grunn av at norske kuer produserte mindre melk. Årsaken var mye nedbør som ga dårligere kvalitet på fòret. Legg til at vi samtidig fikk lavkarbodiett-hysteriet som ga et litt høyere forbruk. Pluss på hamstreeffekten som alltid oppstår når det er knapphet på noe. Og der har du smørkrisen.
Nå holder bøndene igjen dyrene sine for å produsere melk til smør, i stedet for å sende dem til slakt. Dermed har en ny krise oppstått – nå er det helgebiffen du ikke får tak i, og da snakker vi krise av nasjonal størrelse. Midt i den mest aktive slankeperioden av året skal det altså ikke være mulig å oppdrive velsmakende lavkarbo-biffer.
Det er et underlig land vi bor i.
Nå blir det spennende å se hva landbruksmyndighetene gjør for å få storfekjøttet tilbake i hyllene. Krisen vil forverres hvis alle går over til å spise svinekjøtt – da blir det baconkrise attpåtil. Uten bacon vil mange med meg slutte å spise egg, noe som vil gjøre at eggprodusentene legger ned, og uten egg vil vi heller ikke få kyllingkjøtt.
Risikoen er altså stor for at vi er uten noen form for kjøtt ganske snart.
De internasjonale nyhetsbyråene moret seg kostelig over vår smørkrise. Denne vil de også kose seg med. Vi, verdens rikeste og mest gjennomregulerte land, skal nok bli gjort til latter igjen.
Men tar landbruks- og matminister Lars Peder Brekk grep og løser kjøttkrisen snart, kan han lene seg tilbake, smatte fornøyd, og bruke ett av nordmenns – uoversettelige – favorittutrykk:
Saken er biff!
