Deltakerne i spillet blir delt opp i grupper på tre-fire personer som følger ulike nyhetsløp som krim, sport, miljø og kultur.
Stavanger Aftenblad jobber med et innovasjonsprosjekt hvor vi ønsker å videreutvikle Deadline – opplevelsessenteret vårt i 3. etasje i Aftenblad-bygget der du kan være journalist for en dag.
4000-5000 10. klassinger deltar hvert år i rollespillet. Utfordringen vår er at vi ikke greier å bygge en relasjon med ungdommene etter at de har deltatt på Deadline. Stavanger Aftenblad ønsker selvsagt at ungdommer skal lese oss både på papir og nett, men vi har per i dag ikke et godt tilbud til denne målgruppen.
Deadline på nett
Vi begynte å se på Deadline i fjor høst. Vi satte ned en gruppe bestående av folk fra både redaksjonell og merkantil side. Mange ideer kom opp, og den ideen som går som en rød tråd gjennom prosjektet er at vi oppretter en ny nettside for ungdom: Deadline på nett.
Men hvordan skal vi få ungdom til å lese en slik nettside? Hvem skal produsere innholdet?
Vi erkjente raskt at vår prosjektgruppe i Aftenbladet, hvor yngstemann var 35 år, neppe har nok kunnskap til å vite hva ungdom i dag egentlig er opptatt av.
Store nettverk
Vi spurte ungdommene som besøkte oss i Deadline om hvilke sosiale medier de brukte. Det viste seg at Facebook ble brukt av nesten alle. Det var bare én til to i hver klasse som ikke var på Facebook. Det var også vanlig at de hadde flere enn 200 venner. Det er et veldig stort nettverk. Jeg hadde ikke Facebook da jeg var 16 år for et kvart århundre siden. Jeg hadde heller ikke 200 kontakter, bekjente og venner. Og jeg hadde iallfall ikke muligheten til å dele innhold så raskt og enkelt som ungdom gjør i dag. Dette er en stor forskjell fra da jeg vokste opp.
Vi fant også ut at Youtube i hovedsak blir brukt som underholdningskanal. De laster som regel ikke selv opp egenprodusert innhold. Men de deler ofte innhold med hverandre fra Youtube. Andre sosiale medier blir nesten ikke brukt av 16-åringene vi spurte.
Kjennetegnet med Facebook er at det nesten utelukkende består av såkalt brukergenerert innhold. Det er altså statusoppdateringer, kommentarer, bilder, videoer, lenker som den enkelte bruker legger ut som utgjør kjernen i Facebook. Dette innholdet, som alle brukerens venner kan få tilgang til, er i sum så interessant at mange velger å gå inn der ofte, gjerne flere ganger om dagen, for å holde seg oppdatert på sine venner.
Men hvis brukergenerert innhold er nøkkelen til suksess, hvordan skal Stavanger Aftenblad få ungdommer til å lage det hos oss? De har jo allerede Facebook og Youtube. Vi så det som lite sannsynlig at vi kunne lage et community som skulle greie å konkurre med de amerikanske gigantene.
Pinlige pauser
Vi bestemte oss for å gå dypere i materien og arrangerte en innovasjonscafé med en 9. klasse. I en innovasjonscafé deler vi opp gruppen i flere mindre grupper som skal besvare ulike spørsmål. Deretter roteres gruppene rundt, slik at alle får besvart alle spørsmålene. Etterpå har vi en avstemning for å sortere ut de beste ideene.
Slik trodde vi at vi skulle få klare svar på hva ungdom er opptatt av og hvilke behov det er vi i Stavanger Aftenblad ikke dekker.
Vi oppdaget snart at elevene ikke svarte som vi forventet. I vår voksenverden pleier workshops av typen innovasjonscafé å være en interessant arena hvor man kaster ut ideer og diskuterer engasjert. Men i denne gruppen med 14-15-åringer ble det ofte pinlige og lange pauser der gruppens medlemmer endte med å se ned i bordet. Nesten ingen ville mene noe, de ventet på at noen andre skulle gjøre det, og først da sa de seg kanskje enige.
De kanskje mest interessante konklusjonene vi dro ut fra workshopen er:
1. Målgruppen er tilsynelatende for ung til å delta i en meningsfull innovasjonscafé. Vi stiller oss tvilende til om vi kunne gjenskapt de samme resultatene ved en ny runde med så unge respondenter.
2. Delen som omhandlet medievanene var for så vidt nyttig (vi spurte om hvilke medier de brukte), men dataene her ville blitt bedre fanget opp i en kvalitativ undersøkelse.
3. Dagen oss likevel noen nyttige svar. Det er at denne målgruppen (14-15 år gamle) er utfordrende å definere tydelig:
a. De er inkonsekvente
b. Gruppementalitet er viktig
c. Lærere og foreldre definerer i stor grad deres hverdag og interesser
Hittil har vi altså brukt mye tid og krefter på å finne ut hva ungdommen vil, hvilke behov de har. Det har ikke vært så lett.
Vi gir likevel ikke opp. Denne uken jobber vi med å teste ut noen nye ideer.
Hvordan dette går skal jeg fortelle om en senere gang.
