Jeg viser til utlysing av stillingen som kultursjef i Stavanger kommune, og jeg søker herved på stillingen som kultursjef i Stavanger kommune.

Jeg er en mann i sin beste alder, noe som betyr litt mer enn den aller beste alderen. Men jeg bærer uansett årene godt, sier de. I likhet med avtroppende kultursjef har jeg både barn, drivhus og en kone som kan skrive fort på tastatur.

Jeg har aldri vært kultursjef før, men jeg føler meg likevel kvalifisert. Jeg har brei erfaring fra de fleste deler av kulturfeltet. Jeg har sett en del av gatekunsten i byen og jeg har vært med i kunstforeningen på jobben i over ti år, jeg har sett Stavanger- ensemblet live, men ikke Mods. Jeg kan likevel hele Tore Tang utenat, akkurat som mine eldste barn. Jeg elsker både Hans Petter Hansen og Hans Morten Hansen. Når det gjelder lavkultur, derimot, har jeg en del å gå på, det innrømmer jeg. Men der kan sikkert Pål Mangor Kvammen lære meg en lekse.

Og siden vi er inne på Kvammen: Jeg vil som kultursjef i Stavanger kommune jobbe for å få kulturhovedstadsbyen tilbake igjen, sånn som i 2008, da nevnte Kvammen gjorde en glimrende jobb med hun franske uti Breiavatnet.

Som kultursjef i byen vil jeg ellers slå et slag for en del av kulturen som alltid er blitt neglisjert, en type kultur som man i kulturkretser ikke har oppfattet som ekte kultur. Nemlig ukulturen. Derfor vil jeg også være ukulturens sjef i Stavanger. I den forbindelse vil jeg søke til røttene på jakt etter ukulturens innerste vesen. Min første reise som kultursjef kommer til å gå til Sandnes.

I utgangspunktet føler jeg meg noe overkvalifisert til denne jobben, men med et stort og fint innredet kontor på toppen av kulturhuset på Sølvberget tror jeg det kan gå. Da kan jeg få med meg alle de nye filmene på kinoen i kjelleren, bibliotek og litteraturfestival, matkultur og snop i samme bygning. En Michelin-restaurant er nærmeste nabo og polet ligger ikke mer enn fire-fem steinkast ifra.

Egentlig bør jobben hete kulturbyminister.