Det går mot slutten av 2015, som også betyr at denne bloggen som Solveig startet blir avsluttet.
Det er med blandede følelser at bloggen blir avsluttet, men det var Solveig sin blogg, og dermed også rett at den nå blir faset ut.
Nå sitter jeg her langt inne i de dype skoger på østlandet. Vi skal feire jul sammen med familien til Solveig. Drømmen om hvit jul er knust, ute regner det, men det er jo som hjemme. Har gruet meg til denne julen. Var en tung kjøretur østover, selv om Aron var en drøm i bilen. Han er tålmodigheten selv. Likevel er det så mange ting og plasser som minner om Solveig. Og jo nærmere vi kom bardomshjemmet, og traktene Solveig har vokst opp, jo tyngre ble det. Har vært ekstra sliten de dagene jeg har vært her til nå, da jeg kjenner at det tar veldig på psykisk. Men, svigerfamilien min er fantastisk, tross ulikheter. Ja, dette kommer til å bli en tung jul. En jul hvor det vil være så tydelig at vår kjære Solveig ikke er her lengre. Likevel skal det bli en veldig bra jul. En jul hvor vi skal få minne henne, men også skape nye minner, uten Solveig.
Vekking av nissen på låven!
Pakke ble det også.
Stemning på låven!
Nå er vi snart midt på dagen, det er 24.12.15. Vi har akkurat vært på en låve, klatret opp i høyet, sammen med ungene i bygda. Der vekket vi nissen, og alle barna fikk gave. Aron fulgte det hele med stor iver, og ville gjerne hilse på nissen, noe han jo fikk lov til. Nå leker han med nevøene sine, mens de voksne bærer inn gaver. Julematen står i ovnen, og det bgynner å lukte jul.
Snart er det på med finstasen, og så blir det kirken klokken 16:00. Da er julen skikkelig i gang, og freden senker seg over stall og stue. Alle barna tripper av spenning, ivrer etter å åpne pakker, men må pent vente til middag er fordøyet og vi har gått rundt treet. Så flyr papiret over alt, gledeshylene kommer, og alle er glade. Og til slutt sovner vi, fornøyde med enda en vellykket jul, hvor gleden og savnet kan gå hånd i hånd.
Så kommer det et nytt år, et år jeg ønsker og håper blir bra. Et år hvor sykdom og bekymring forhåpentligvis ikke vil være en så stor del av hverdagen, men der gleden og optimismen kan få prege dagene. Hvor jeg og Aron kan få oppleve gode ting, vokse næremere sammen som far og sønn. Hvor vi kan tilbringe mange gode stunder med familie og venner, og hvor vi kan få bety noe godt for de rundt oss, både nær og fjern, kjente som ukjente.
Tusen takk til alle dere som har fulgt oss. Som har tenkt på oss og støttet oss. Det har vært knalltøffe år, ubeskrivelig tunge og vanskelige år. Det har vært viktig for oss å dele, være åpne om livet. Det har vært godt, og håper inderlig at vår historie har fått bety noe for andre og at den fortsatt kan bety noe. Så får vi se hva fremtiden bringer, om jeg kan få lov til å gjøre noe for andre, hvor vår historie kan være med å få en betydning.
På FaceBook kan de av dere som ønsker å følge oss videre gjøre det. Bare søk på Kindervaag i godt og vondt, der legger jeg ut jevnlige oppdateringer og bilder.
Til alle, god jul og et godt nytt år.
God jul til dere alle!
