Eurobloggen

David Cameron har hentet fram et gammelt og kjent spøkelse for å skremme skottene fra å kreve uavhengighet: Frankrike. Sier skottene ”Yes”, kan det hende at franskmennene sier ”Non!” I dag er det nøyaktig åtte måneder til skottene stemmer over om de skal gå ut av den drøyt 300 år gamle unionen med England og Wales.

Flere europeiske land forsøker å forby sosial uro. Når man ikke kan løse krisen, er det nest beste åpenbart å sørge for at det blir straffbart å protestere mot konsekvensene av den.     I november innførte militærregimet i Egypt en lov som i praksis gjør det ulovlig å gjenta opprøret på Tahrirplassen.

Ytringsfriheten er hellig, sier den franske regjering. Likevel vurderer den å forby en komiker å opptre. Rasistiske og antisemittiske utsagn er nemlig ikke ytringer, men forbudte handlinger. 40 minutter ut i kampen mellom West Bromwich Albion og West Ham 28. desember scoret West Bromwichs franske angriper, Nicolas Anelka.

Studenter i Storbritannia, britiske så vel som utenlandske, får for tiden et intensivt kurs i demokratiets pris. Protesterer de, står politiet klar med køller, hester og lenker, heiet fram av universitetsledelsen.     Det ulmer ikke lenger på de britiske universitetene.

”Ikke rør hora mi!” krever franske intellektuelle. Forbud mot å kjøpe sex er et angrep på den mannlige seksualitet, hevder de også. Men Frankrike overhører horekundenes klager og følger Sverige og Norge.   Første helg i desember vedtok det franske underhuset, med stort flertall, å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. De som blir tatt for første gang, vil få en bot på 1500 euro.

EU kan avgjøre Skottlands framtid.

En tweet fra maktens indre avslørte at selv EUs egne økonomer har oppdaget at det ikke går an å kutte seg ut av krisen. Heller ikke i Brussel går det an å dytte tannkremen tilbake på tuben. Mandag sendte EUs finansdepartement, DG ECFIN, en twittermelding med lenke til en intern rapport som konkluderer med at den politikken EU har ført de siste fem årene, har forverret krisen.

Det mest interessante ved Marine le Pen og Geert Wilders nye allianse for å «befri Europa fra monsteret i Brussel», er hvor mange som ikke har sluttet seg til den. For noen dager siden sto de fram sammen, lederen for det franske Nasjonal Front og det nederlandske Frihetspartiet, for å bekjentgjøre at den tid er over «da de patriotiske bevegelsene er splittet». Likevel var det underlig tomt ved siden av dem.

  I en måned har jeg bodd i Aten. Det har vært en spesiell opplevelse å se på nært hold et demokratisk europeisk land bli systematisk plukket fra hverandre. Torsdag kveld ble nyhetene til ERT, det greske NRK, sendt fra gata i Aten. Omgitt av opprørspoliti satt journalistene og leste meldinger og intervjuet kilder.