Siste uka i januar dro medieledere fra hele Norden på vekkelsesmøte til London for å få presentert Facebooks lynraske nyhetstjeneste. (Se innslag fra Dagsrevyen) Instant Articles-funksjonen til Facebook er en integrering av nyhetssaker direkte på Facebook, der saken får et elegant design og laster lynkjapt.

Det var et nyttig møte, men de færreste tror at Instant Articles (IA) er instant karma for nordisk medieøkonomi. Det er et par ting som bør holde den mest saligtroende redaktør skeptisk.

Dagbladet har vært blant landets første nyhetsmedier på Facebooks Instant Articles.

Instant Article slik den blir presentert på Dagbladets Facebook.

1. Breaking news – når Facebook vil

Alle brukere av Facebook vet at tjenesten er litt lunefull, gamle saker dukker opp i nyhetsstrømmen på de rareste tidspunktene.  Facebooks algoritmer er satt sammen slik at du får opp saker som Facebook mener du ønsker deg ut fra tidligere bruksmønster; ut fra hva dine venner som du er i tett kontakt med liker, ut fra hvilke kontoer du klikker oftest på selv. Det betyr at når Aftenbladet varsler om en nyhetssak, og om vi gjør det kun via Instant Articles – så kan du bli klar over saken først flere timer etter at det faktisk har skjedd. Ikke veldig effektivt.

2. Mindre debatt

Facebook har akkurat nå tatt bort kommentarmuligheten under sakene. Du må ut av artikkelen og inn på det innlegget som ble postet på siden for å diskutere. Klønete og ikke spesielt stimulerende til debatt. Svenske Aftonbladet har testet IA med primært debatt/meningsstoff og er mildt sagt frustrert over nettopp dette, debatten stopper veldig kjapt opp.

3. Artiklene blir ikke prioritert

Facebook velger hvordan algoritmene skal styre hvilke saker brukerne får opp i feeden sin. De gir for eksempel video forkjørsrett i nyhetsstrømmen, men ikke Instant Articles. På møtet i London fikk Facebook spørsmål om dette, og de understreker selv at det er slik fordi det ikke skal være «urettferdig» for andre som deler innhold. Første gang jeg har hørt at Facebook jobber etter et rettferdighetsprinsipp. En god grunn til å satse på IA ville vært om det ble prioritert i brukernes nyhetsstrøm.

 Instant Articles betyr ikke instant karma for nordisk medieøkonomi

4. Begrenset økosystem

Når du leser en sak på Instant Articles så er det ikke enkelt å vite hvem som er avsender. Du kan riktignok lenke og embedde multimedialt innhold – men konteksten du kjenner – for eksempel muligheten til å følge journalisten, tagger til tidligere saker i emnet, redaktøransvaret og så videre – det er helt borte.

5. Sensuren

Aller viktigst: det er Facebook som bestemmer når bilder, videoer og tekst går over streken. De har tidligere fått mye kritikk for sin håndtering av ammebilder, og spesielt her i Norge da Aftenposten publiserte nakenbilder av Fritjof Nansen – og fikk advarsel om at Facebook-kontoen deres kunne bli stengt på grunn av dette. Det er viktig for oss som nyhetsmedier å være herre i eget hus. Vi har våre retningslinjer vi følger – og av og til vil illustrasjoner eller sterke meningsytringer være viktige for å vise et journalistisk poeng. Da kan fort Facebooks globale etikk stanse oss.

6. Ingen abonnementsløsning

Om vi ser bort fra brukerperspektivet, så er det også en utfordring for mediehusene som baserer seg på en abonnementsmodell at Facebook ikke har et alternativ for å sjekke om det er en abonnent som vil lese saken. De er klar over at det er ønsket, og har lovet å «look into it», men tja – har en liten mistanke om at det ikke blir prioritert.

7. Hva videre? 

Kontrakten som norske mediehus i disse dager signerer med Facebook er ikke hugget i stein. Den gir en grei inntektsdeling av integrerte annonser,  men ved å bruke IA gir vi brukerne våre nye vaner, og ikke for å være konspiratorisk – men hva vil Facebook med innholdet vårt i neste rekke?

Lastetid, skrekk og gru

Det vi definitivt må ta med oss i muligheten Facebook gir oss, er lastetiden. Instant Articles tar 0,5 sekunder å laste. Mediene må jobbe med egne saker slik at innholdet laster raskere enn de gørrtreige rundt 3 sekundene vi har i dag. Facebook setter fort en bransjestandard her, og norske medier bør prioritere å utvikle teknologi som gjør at sakene laster kjapt. Tålmodighet er ikke alltid digitale lesere sin sterkeste egenskap, og den bør vi ta på alvor.