Norge gjennomfører det USA ikke turde. Rettssaken mot Anders Behring Breivik kan lære amerikanerne noe om terrorbekjempelse, nemlig at åpenhet skader ekstremistene.
Slik resonnerer Max Fischer i det velrenommerte amerikanske tidsskriftet The Atlantic. Han ser rettssaken i Oslo som et forbilde, og amerikanernes egen behandling av Khaleid Sheikh Mohammed, den antatte hjernen bak angrepene 11. september 2001, som det motsatte. Kongressen vedtok til slutt en egen lov for å forhindre at KSM, som han kalles, ble stilt for retten i New York, byen han angrep. Breivik står for retten 100 meter unna bombestedet.
Les artikkelen i The Atlantic her
Andre internasjonale røster er langt mer skeptiske til beslutningen om å la Breivik snakke fritt, og ikke minst til fjernsynsoverføringene. I Süddeutsche Zeitung skriver Joakim Käppner om ”Breivik Horror Picture Show”. Rettsvesenets roller er ikke å tilfredsstille informasjonssamfunnet interesse eller å underholde som om det var en såpeopera fra retten. Retten skal finne sannheten og dømme rettferdig om skyld og uskyld, skriver han.
Åpenhet, avslørende eller horror show? Meningene er delte, også i andre land. (Foto: Scanpix)
Skeptikerne snakker ikke bare tysk. Britiske Daily Telegraph skriver på lederplass at Breiviks ”forsøk på å utnytte sin (tungt kontrollerte) tv-opptreden til å rettferdiggjøre massemord overfor et større publikum, var en kvalmende opplevelse”. Britene har akkurat åpnet for de første forsiktige forsøk med fjernsynsoverføring fra straffesaker.
Tidligere sosialdemokratisk medlem av det danske Folketinget, Yildiz Akdogan, skrev i Berlingske Tidende torsdag at ”heldigvis slapp vi live overføring av hans såkalte manifest, hvor han forsvarer sin brutale handlinger.” Faren med denne form for dekning, er at den blir underholdning, mener hun.
Max Fischer ser det ikke slik. Selv om Breivik ”tydelig nyter” mediedekningen, ”virker det som om hans offentlige tirader har motsatt effekt”. Høyreekstreme i hele Europa lider hver gang Breivik avslører hvordan ideologiene deres sammenfaller med hans, om vi skal tro Fischer.
Fordi New Yorks borgermester og begge partiene i Kongressen tvang Obama-administrasjonen til stille Khaleid Sheik Mohammed for en militær domstol på Guantanamobasen på Cuba, vil en slik effekt ikke oppstå i USA. ”Verken KSM eller Andres Breivik vil bli den siste terroristen som bruker vold mot et demokratisk samfunn. Hvordan samfunnet reagerer, om det er med den norske modellen eller med Guantanamo, ser ut til å gjøre en forskjell”, skriver Fischer.
For Käppner er det ikke slik. Fjernsynsoverføringer er ikke transparens, men en ”overoffentlighet” som altfor lett kan gjøre rettssaken til et skuespill, hevder han. Et horror show, åpenbart.
