Som Arktisk Naturguide-student skal vi ha forelesninger i tema som fortellerstiler, opplevelsesproduksjon, arktisk biologi, geologi og astronomi, verdibasert guiding, miljøbevissthet og mange andre ting du aldri har tenkt på at en guide skal kunne. For å ha tilgang til gode klasserom, forelesere og et litt mer aktivt studentmiljø, dro vi til Alta i en måned for å lære noe nytt.

Som fastboende på Svalbard, er det bare et par små ting som må ordnes. Viktigst av dem alle er kanskje det å kunne beskytte seg mot isbjørnene som herjer her på øya. Isbjørnfaren på Svalbard er alltid tilstede, og den eneste plassen som anses som trygg å ferdes uten våpen, er i Longyearbyen og Barentsburg sentrum.

Da er vi kommet hjem etter fem nydelige dager i telt her på Svalbard. Turen startet rett utenfor stuedøra, og det var bare å tusle opp og forbi breen vi har i hagen. I løpet av turen holdt vi fokus på å guide de andre studentene, slik at vi kunne få tilbakemelding på jobben som guide. Vi delte klassen inn i fire grupper, og byttet altså på å guide gruppen vår på seks studenter.

Det har skjedd masse i løpet av tiden her oppe på Svalbard. Vi har lært en del om elementær isbjørnbeskyttelse, sett en god del av nærområdet rundt Longyearbyen, og ikke minst vendt oss til livet her oppe. Og i skolesammenheng har vi vært så heldige å få tilbringe åtte dager på Nordenskioldbreen sammen med Norges ledende breinstruktører.

Jeg skrev dette blogginnlegget da jeg kom opp, men det ble ikke postet! Så da legger jeg det ut nå. Da er jeg ankommet Svalbard for å tilbringe året her sammen med Arctic Natureguide-klassen min. Det var første skoledag i dag, og vi har tatt en liten tur i nærområdet for å bli kjent og for å snakke om forventninger til studiet. Plassen er helt fantastisk.

Jeg er altså ferdig med et år som friluftsstudent i Bø i Telemark. Og for et år det har vært. Grunnen til at jeg nå vil fortelle om dette fantastiske året, er at jeg ikke skal tilbake til neste år. Dagen etter besøket mitt på Snøhetta (se forrige blogginnlegg), fikk jeg en telefon fra min kjære om at vi begge var kommet inn på Arktisk naturguide-studiet som holder til på Svalbard. Dette håper jeg å blogge masse om.

Det er sommer, og tursesongen i Norge er endelig i gang! I år bestemte jeg meg for å sette avsted på langtur før den egentlige tursesongen i Norge hadde begynt, altså i starten av juni, i all hovedsak fordi det var da det passet best. Jeg ville også utforske de av Norges mest kjente fjellområder som jeg ikke har hatt gleden av å besøke før.

Ettersom at det er en stund siden jeg har vært aktiv her på bloggen, tenker jeg å begynne i en ende med å fortelle om alt det kjekke jeg har gjort i det siste. Som observante lesere kanskje har fått med seg, har jeg tilbrakt skoleåret i Bø i Telemark, og studert friluftsliv ved Høyskolen her. Året har derfor bydd på utallige turmuligheter, jeg kan ikke huske sist jeg var hjemme en uke i strekk.

Det var meldt nydelig vær de neste dagene, i tillegg til at vi hadde fire meget godt plasserte fridager foran oss. Som vanlig kriblet det i hele kroppen, og en lenge etterlengtet klatretur stod for dør. Valget falt på Nissedal, til et fjell som heter Hægefjell. Nissedal kommune i Telemark er kjent for sine flotte fjellvegger i klatremiljøet i hele verden, og Hægefjell huser flere av klassikerne.