Når er det greit å henrette noen?

Publisert av Tina Bru 26 september, 2011 i Litt av hvert, Politikk

Foto: Scanpix

Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til alle dere som stemte på meg og Høyre ved valget i år. Takket være mange personstemmer har jeg fått fast plass i Stavanger bystyre, og blitt valgt inn i Fylkestinget i Rogaland. Jeg gleder meg til å vise meg verdig tilliten deres :)

Jeg har ikke blogget på en stund. Jeg har vært litt tom kjenner jeg, etter mange uker med veldig mye politikk og intensiv valgkamp. Men nå er det jo på tide å ta seg sammen igjen og begynne jobbingen. Og hva bedre enn å starte med å blogge om noe som provoserer nok til å røske meg ut av den tomme tåken jeg har vært i de siste par ukene?

Forrige uke henrettet USA Troy Davis, en mann dømt for et drap på en politimann i 1989. Mediedekningen her i Norge har omtrent fremstilt han som et uskyldig offer, henrettet til tross for manglende bevis og tvilsomme vitneforklaringer. Jeg har ikke tenkt til å gå inn på dette, men jeg anbefaler dette innlegget av Toby Harnden, fra The Daily Telegraph. Etter å kun ha lest om saken i norske medier tidligere, ga dette innlegget meg et nytt perspektiv. Å trekke en konklusjon om at denne mannen var uskyldig, er nok ikke så lett som norske aviser har villet gi inntrykk av. Det kan godt hende han var uskyldig, men at saken hans vaklet på et så tynt grunnlag som jeg først trodde, vet jeg ikke lenger. Men egentlig så er jo det irrelevant, fordi uansett hvor skyldig denne mannen eventuelt måtte være, så er dødstraff en barbarisk praksis som ikke burde høre hjemme i «frihetens høyborg» – USA.

Det er litt merkelig at et land som er grunnlagt på tanken om «less government» og frihet fra en maktkåt stat ønsker å gi staten makt til å ta amerikanske liv. En stor andel av befolkningen går i harnisk dersom noen så mye som antyder at de vil gjøre noe med 2nd amendment (right to bear arms) i grunnloven, fordi de mener alle innbyggere må ha retten til å bevæpne seg for å beskytte seg mot blant annet staten. Hvordan henger dette sammen med å mene at det er greit at staten din kan henrette deg (og tydeligvis til og med i tilfeller med sterk tvil)? Men, dette er jo tross alt også landet hvor mange av de samme menneskene som er sterkt for dødstraff, også er sterkt i mot abort. Sistnevnte fordi alle har rett til liv.

Det kan godt hende at de skyldige menneskene som blir henrettet rundt om i verden har «fortjent» straffen sin. Jeg kan selv innrømme at jeg har tenkt det når jeg har lest eller hørt om forferdelige handlingene noen mennesker begår. Folk som tar andre menneskers liv på brutale og grusomme måter kan godt fortjene døden selv. Men det er noe helt annet å tenke at de fortjener det, enn å mene at man faktisk skal ta livet av disse menneskene. Og ennå mer problematisk er det at en stat skal gjøre det. Det er skummelt at en stat skal kunne ha makten til å ta sine livet av sine egne innbyggere. Og ikke minst vil sjansen for at man henretter en uskyldig alltid være der. Derfor kan ikke dødsstraff aksepteres, uansett hvor mye man mener noen «fortjener» det. Dødsstraff i seg selv bygger på hevntanker, ønsker om å gjøre vondt tilbake mot de som gjorde oss vondt. Men har dette egentlig noen hensikt? Blir samfunnet et bedre sted fordi vi får vår hevn?

Men en annen observasjon i debatten rundt henrettelsen av Troy Davis er måten anti-dødstraff grupperingene har oppført seg på, både i USA og resten av verden. Det har vært massive protester mot Davis henrettelse. Men samtidig som Davis ble henrettet i Georgia, gjennomførte Texas også en henrettelse. Lawrence Brewer ble henrettet for et brutalt drap på en svart mann i 1998. Brewer og to andre (som også er dømt for drapet, en til døden og en til livstid) bant fast og slepte James Byrd Jr. bak pick-up’n sin til han døde. I ettertid har Brewer også uttalt at han ville gjort det samme en gang til, om han fikk mulighet. Så her er det vel heller liten tvil om at Brewer er skyldig. Og jeg kan vel driste meg til å si at han kanskje til og med fortjente å dø. Men betyr det at henrettelsen av han er mer riktig? Og det er her jeg stiller spørsmål ved måten de som demonstrerer mot dødstraff oppfører seg. Omtrent hver gang det er oppmerksomhet rettet mot praksisen av dødstraff står det en dødsdømt med tvil rundt hans eller hennes skyld i sentrum. Utenfor fengselet i Texas, når Brewer ble henrettet, var det lite demonstrasjoner å se. Ingen norske aviser så langt jeg la merke til, skrev om Texas sitt drap på Brewer. Det ble også henrettet en 17 år gammel gutt i Iran samme uke. Det så jeg litt om, men ikke i nærheten av alt som ble skrevet om Davis.

I blitzregnet og medias enorme interesse rundt henrettelsen av Troy Davis hadde anti-dødstraff demonstrantene en flott anledning til å sette søkelyset på den forferdelige praksisen dødstraff er. Og en enda bedre anledning hadde de i forhold til henrettelsen av Brewer. Skal man være i mot dødstraff, må man være det alltid. Mener man det er moralsk feil å henrette mennesker, må det gjelde alle, også mennesker som utvilsomt og bevist har gjort grusomme ting. Hadde de som er opptatt av å avskaffe dødstraff demonstrert foran fengselet til Brewer, i stedet for Davis, så hadde man vist at man er imot dødstraff uansett, og ikke bare i de tilfellene hvor det finnes tvil om skyldsspørsmålet. At Brewers henrettelse kom og gikk i stillhet og uten oppmerksomhet, gir et inntrykk av at det var greit å henrette han – det var tross alt ikke noe tvil om at han var et dårlig menneske som hadde gjort en forferdelig ting. Mens i Davis tilfelle derimot, hvor man ikke er like sikker på skyldspørsmålet, lages det et enormt oppstyr. Og istedet får man et debatt som heller synes å handle om hvor feil det er å henrette mennesker det finnes tvil om er skyldige eller ikke. Jeg mener jo debatten bør handle om hvor feil det er å henrette mennesker. 

Misforstå meg rett – det er bra at det demonstreres mot dødstraff, alltid og uansett. Men hvis målet skal være å avskaffe dødstraff må man også tale de skyldiges sak, de som det ikke er noen tvil om at har begått de mest forferdelige ting. At en stat dreper sin borger er feil – alltid og uansett.