foto: colourbox
Det er ingen tvil om at vi alle reagerer forskjellig på matvarene vi spiser. Allikevel har ernæringsforskere jobbet mye med å komme frem til generelle anbefalinger som skal gjelde for alle. Ikke fordi noen av dem har trodd at vi alle er like, men fordi det har vært den eneste muligheten man til nå har hatt for å kunne generere retningslinjer for ernæring på grunnlag av vitenskapelige forskning.
Etter hvert som nye teknologier vokser frem, har man muligheten til å forske mer på hvordan mat og næringsstoffer påvirker enkeltindivider.
Ernæringsgenetikk er vitenskapen om hvordan individer med forskjellig genetisk bakgrunn reagerer på inntaket av ulike matvarer. Dette er svært interessant, fordi man etter hvert vil kunne gi ulike anbefalinger basert på hvilke gener man har.
Enda mer interessant er ernæringsgenomikk. Dette er vitenskapen omkring hvordan næringsstoffer og andre bioaktive stoffer i matvarene påvirker arvematerialet vårt. Det er sånn at ulike stoffer som vi inntar kan påvirke hvordan genene våre virker, og dermed både forebygge og fremme for eksempel kreftceller.
Når vi spiser mat blir denne eltet og oppløst. Maten blir bryt ned i små nok biter, da snakker vi om biter på molekylnivå. Og deretter blir disse molekylene tatt opp i blodet vårt. Hvor lett vi tar opp ulike molekyler, hvordan disse blir transportert rundt i kroppen, antall inngangsporter for disse molekylene inn i cellene våre, lagring, omforming og bruk av disse molekylene kan være forskjellig fra person til person ut i fra hvilke gener man bærer med seg. I fremtiden vil man kunne teste personer for disse variasjonene, og gi kostråd med bakgrunn i disse resultatene. For noen innebærer det at man bør spise mer av ulike matvarer (og dermed næringsstoffer), mens andre kanskje bør få i seg mindre av de samme matvarene.
Et eksempel på ernæringsgenomikk er kaffe og hjertehelse. Et av de mange aktive stoffene i kaffe er koffein. Det viser seg, at for de fleste er kaffe og koffein ikke skadelig for hjerte. Men for noen som har arvet den egenskapen at de kvitter seg med koffeinet sakte, vil kaffe muligens være skadelig for hjertet. Hadde man hatt mulighet til å teste for hvem dette gjald, kunne mat gitt skreddersydd kostholdsråd til dem, om at de ikke burde drikke for mye kaffe.
Målet med denne nye teknologien er altså å finne ut hvordan man kan teste personer for sykdomsrisiko, og dermed gi spesifikke råd som vil forebygge og behandle sykdommer man er genetisk predisponert for, men også optimalisere helsen. Da trenger man å forske mer på hvordan næringsstoffer og andre bioaktive ingredienser i mat påvirker ulike funksjoner i kroppen.
Per i dag er man på spedbarnsstadiet når det gjelder ernærings-genetikk og genomikk. Men vi vil nok se mer og mer forskning på dette feltet.
Referanse: Fenecha M et al. Nutrigenetics and nutrigenomics: viewpoints on the current status and applications in nutrition research and practice. J Nutrigenet Nutrigenomics 2011;4:69-89
