Store deler av befolkningen ønsker seg til enhver tid ned i vekt. Dette både av kosmetiske og helsemessige grunner, men også grunnet ønske om velvære. Jeg kommer derfor de neste ukene fremover til å skrive om vektreduksjon.
Først og fremst må man vite hva man mener med vektreduksjon. Ønsket om vektreduksjon vil for de aller fleste betyr redusert fettmasse. Kun idrettsutøvere som skal klassifisere til en vektklasse bryr seg om hva de faktisk veier i kilogram. De fleste andre ønsker jo helst å bare kvitte seg med litt overflødig fett. Det er derfor viktig at man heller fokuserer på å redusere sin fettprosent og ikke tenke at man skal ned i vekt.
Nå er den brutale sannhet slik at en kalori er en kalori. Termodynamikkens første lov forteller oss at energi verken kan oppstå eller forsvinne, kun gå over til andre former. Dette gjelder også den kjemiske energien vi spiser.
Man kan sammenlikne det å være overvektig med det å ha gjeld i banken. Et kilo fettceller tilsvarer ca. 7000 kcal. Har man fem kg ekstra rundt magen vil det si at man har 35 000 kcal i gjeld. Hver dag får man utdelt omtrent 2000 kcal på sin overvektskonto. Noe av dem må man bruke til mat, mens andre kan man bruke til å nedbetale gjeld.
Så teoretisk sett kan man kvitte seg med de ekstra fem kg fett raskt. Hvis man kun spiser 500 kcal hver dag, taper man 1500 kcal. Etter 23 dager har man mistet de fem kiloene. Det hadde vært fint om det var slik, men kroppen opererer litt mer komplekst enn som så.
Når energiinntaket blir for lavt, setter kroppen i gang en spareprosess. Dette er en genial overlevingsstrategi som har ført menneskeheten videre, men som dessverre jobber mot oss nå som vi har rikelig tilgang til kalorier.
Nå er det ikke helt sann at en kalori er en kalori. Eller for å si det sånn, kroppen utnytter forskjellige kalorier på ulike måter. Det vil derfor si at en kalori fra protein ikke oppfører seg helt likt som en kalori fra fett, karbohydrat eller alkohol i kroppen.
For det første så må maten fordøyes og absorberes. Kalorier som havner i do er tapte kalorier. Det er dette som er så genialt med uløselig fiber. Fiberen fører med seg flere kalorier ut igjen. Samt at den bidrar til metthetsfølelse slik at man ikke overspiser. Vi har også muligheten til å øke forbrenningen vår. Økt muskelmasse krever mer energi og dermed øker forbrenningen. I tillegg kan vi være aktive og forbrenne ytterligere kalorier.
For å kunne reduserer fettprosenten må inntaket av kalorier være (litt) lavere enn behovet. Dette slik at kroppen skal kunne tære på fettet som allerede er i kroppen. Jeg har troen på at det lureste er å spise kun litt mindre enn behovet. Si 200 kcal eller maksimalt 300 kcal under behovet. Da vil forbrenningen ikke falle fult så lavt, men man vil sakte men sikkert tære på lageret. Dette vil ta lang tid, men det er mye mer realistisk at man kan klare å holde fettprosenten nede over lengre tid. La oss se på et regnestykke; si at man trenger 2000 kcal hver dag. Så spiser man 1800 kcal isteden. Det gir oss 200 kcal i minus. Da er de fem kiloene forbrent på 175 dager. Med andre ord, det tar lang tid. Men det er den fornuftige måten som tilslutt fremmer helse og velvære.
Tålmodighet er første steg på veien til en slankere kropp.
Kommentarer