Jeg har nylig vært i USA. Overalt hvor man kunne få kjøpt mat fantes det brosjyrer og plakater med merking av matens kaloriinnhold. I byene ble store skilt brukt til reklame av sunne matvarer og drikker, slik som på bilde over. Det virket som om amerikanerne var svært opptatt og interessert i ernæring. Forskningsmessig ligger de lagt fremme. Amerikanske leger og ernæringsfysiologer publiserer tusenvis av vitenskapelige artikler om ernæring i anerkjente medisinske tidsskrifter. Som nasjon trenger de fokus på ernæring. I 2006 var 66.8 % av voksne amerikanere overvektige og 32.3 % hadde fedme *. Men er det nyttig å opplyse amerikanerne om kaloriinnholdet i maten?
På matens emballasje og på plakater i butikkene ble det kun oppgitt kaloriinnhold og innhold av enkelte næringsstoffer. Mat består av så mye mer enn enkelte næringsstoffer. Jeg er derfor ikke overbevist om at informasjon om enkelte næringsstoffer i matvarene er nok for å bedre amerikanernes kosthold.
Mat inneholder i tillegg til vann og fiber, makro(store)næringsstoffene; karbohydrat, protein, fett og alkohol. Disse stoffene gir oss energi eller kalorier som vi kaller det. I tillegg inneholder matvarene mikro(små)næringsstoffer. Dette er vitaminer, mineraler og sporstoffer. Disse stoffene må vi ha i bestemte mengder for å holde oss friske. Matvarer fra planteriket inneholder også mange ulike fytokjemikalier som er gunstige for kroppen.
Jordbær for eksempel inneholder følgende: vann, fiber, karbohydrat, protein, fett, kalsium, jern, natrium, kalium, magnesium, sink, fosfor, vitamin A, vitamin E, tiamin, riboflavin, niacin, vitamin B6, folat, vitamin C og mange ulike fytokjemikalier.
Jeg synes derfor vann med smakstilsetning som er beriket med vitamin C (se bilde) er litt tullete. I grunnen er jeg ikke sikker på om det C-vitaminet som er løst opp i vannet i det hele tatt vil gi oss noen helsefremmende virkning. Modne jordbær derimot vet jeg at er bra for oss.
Under ferien stoppet vi på en ”fastfood” kjede for å kjøpe noe mat. Her hang det store plakater over kaloriinnholdet i de ulike menyene. Det var allikevel vanskelig å velge seg noe sunt å spise. Det er bra at folk er interessert i ernæring. Tross alt har det man spiser stor innflytelse på vår helse. Men man må ikke la seg lure av ”reklamens makt”. Ønsker du å spise sunt er det lurt å spise mat i den formen naturen har skapt den.
*tall fra WHO
Ukens tips:
Nå er det høysesong for jordbær. Da er det lurt å hamstre inn for resten av året. Kjøp en kasse med jordbær. Frys ned noen av bærene hele. Frosne bær er gode å spise når man har lyst på noe søtt. Resten lager du syltetøy av. Selv liker jeg best rørte bær. Slik gjør du det: vask og rens bærene. (Husk at mikroorganismene kun går i dvale ved frysing, så vask bærene godt og kast dem som er på vei til å råtne.) Mos halvparten av bærene i mikseren med litt sukker. (Smak til hvor mye du trenger, er bærene søte trenger man ikke så mye.) Resten av bærene kutter du i mindre biter og rører det inn i røren. Fordel massen i frysbare bokser og merk boksen med ”Jordbær 2012”. Smaker herlig til søndagsfrokosten på en kald november morgen.
Kommentarer