En gang ba John Lennon om at lyden ble stilt inn slik at den låt som et eple. Nå skal jeg forsøke å få Tina Bru (H) og Roy Steffensen (Frp) til å forstå historien om eplet.
Du har kanskje fått med deg at regjeringen vil kutte i støtten til folkehøgskolene. Stortingsrepresentanter fra Høyre og Frp har sendt nesten likelydende leserinnlegg til en rekke av landets aviser. Det er ikke vakkert å se politikere fra ulike partier marsjere i takt mot noe av det skjøreste vi har innenfor norsk skole, nemlig folkehøgskolene.
John Lennon ville ha lyd som et eple. Litt av det samme prøver jeg på her. Det er en umulig oppgave å forklare hvorfor noe som er tilsynelatende uviktig kan bli noe av det viktigste som skjer oss i livet. De samkjørte leserinnleggene trekker fram bridge, linedance og meditasjon som eksempler på kortkurs som regjeringen ikke vil støtte. Hadde det vært så enkelt.
Jeg har gått på folkehøgskole og jeg har vært lærer på folkehøgskole. På Jæren folkehøgskole jobbet vi ofte frivillig i feriene. Vi arrangerte kortkurs. Disse kursene gikk inn i den samlede økonomien til skolen. Når året var omme, gikk budsjettet i balanse. Det er altså det samlede tilbudet på folkehøgskolene som gjør at skoleslaget holder koken etter 173 år.
Regjeringens forslag blir som å nekte Viking å selge pølser under fotballkampene. Pølsesalget er ikke viktige i seg selv, men det er med på å finansiere alt det viktige som skjer i klubben. Tina Bru og Roy Steffensen tror de argumenterer mot kortkurs når de vil kutte i støtten. I virkeligheten argumenterer de mot et helt skoleslag.
Det er 18 år siden jeg sluttet som folkehøgskolelærer, men fortsatt sitter jobben i ryggmargen. Derfor blir jeg så trist av de blodfattige leseinnleggene fra politikere som ikke fatter hva som står på spill. De har ikke forstått eplet til John Lennon.
Folkehøgskolene er Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Det er 300 slike skoler i Norge, Sverige og Danmark. Den første ble startet i 1844. Folkehøgskolens grunnlegger, Grundtvig, startet et skoleslag som på sitt beste kan være livsbestemmende for elevene. Det er lett å argumentere mot linedance på statens regning, men det er svært vanskelig å forklare det oppløftende som ligger i et godt folkehøgskoleår. Derfor vinner politikerne denne debatten. De snakker om penger mens vi andre prøver å forklare eplet til John Lennon.
I en tid der alt måles og telles, har vi et 173 år gammelt skoleslag i Norden som tror at «lysten driver verket»; ikke karakterer, pensum og press, men lysten. Er ikke det vakkert? Jeg hadde hvert år 25 elever på en sosiallinje. De fleste skulle seinere ta en høgskoleutdannelse. Det minst viktige jeg gjorde som lærer handlet om faget mitt. Det faglige var kun brua mellom meg som lærer og elevene mine. Dette vet jeg er uforståelig for folk som ikke forstår hva John Lennon forsøkte å si med eplet sitt. Kanskje hadde de forstått mer hvis de hadde tatt seg et kortkurs i lyden av et eple.
