Kona og jeg har vært gjennom en stor omveltning i samlivet vårt. Vi har skiftet side i senga. Etter 35 år fant kona ut at det var på tide å prøve noe nytt. Dermed havnet jeg på feil side i senga.
Nå vet jeg hvordan svenskene hadde det 3. september 1967. Da skiftet de fra venstre til høyrekjøring. Svenskene byttet med andre ord fil. Så langt har ikke jeg gått. Jeg er fortsatt i den samme fila, selv om det er på motsatt siden av senga.
Dette er helt klart en sak for kirken. Det må inn i liturgien. Det må bli en del av ekteskapsløftet. Folk må få ligge der de ligger til døden skiller dem ad, så gi hverandre hånden på det.
Jeg liker ikke å være på flyttefot. Når jeg har slått rot et sted, liker jeg å bli værende der. Vi er vanedyr. Derfor bør vi ikke tukle med noe så viktige som sengeside. Vi tilbringer tross alt 24 år av vårt liv i senga.
Jeg har det vondt, men jeg kjenner folk som har det verre. Jeg har en kamerat som gjorde det slutt fordi gjenbrukskjæresten insisterte på å beholde sin gamle side i senga. Det var tilfeldigvis den samme siden som kameraten min hadde tatt hevd på gjennom sine tidligere forhold. Sånt går jo ikke. Folk bør signalisere allerede på første “date” hva slags side de heller mot.
Jeg er veldig i tvil om hva kona ønsker å oppnå med å velte meg over på feil side. Det er jo ikke akkurat hyggelig å ligge og se i veggen etter 35 år med utsikt til døra.
“Det er på tide å prøve noe nytt”, sa hun. “Hvis vi skal holde spenningen på topp i samlivet, trenger vi å se hverandre fra en ny side”. Nå ser hun meg fra høyresiden. Før så hun meg fra venstresiden. Det er selvsagt mulig at høyresiden er mye finere enn venstresiden, men for meg er det et fett. Kona har merket forvirringen min. Hun ser meg stå på gulvet hver kveld og vurdere om jeg skal gå til høyre eller venstre. Det er ikke så lett å vite hva som er høyre og venstre etter at jeg har tatt av meg klokka.
Nå har vi holdt på med sidebytte i noen uker. Det har fått konsekvenser. Jeg er ikke lenger en glad morgenfugl som kvitrer lystig til frokost.
“Har du stått opp på feil fot?”, har i det siste vært en standardreplikk fra kona.
Ja, jeg har stått opp på feil fot. Det gjør jeg alltid når jeg ligger på feil side. Før sto jeg opp på venstrefoten. Nå står jeg opp på høyrefoten. Sånt fører ingenting godt med seg. Samtidig er det viktig å være konstruktiv.
“Hva med å sove på hvert vårt soverom? Så kan vi velge den siden som passer oss best.”
Kona gryntet vantro fra min gamle side i senga.
“Elsker du meg ikke lenger? Vil du at jeg skal flytte ut av det som har vært redet vårt i 35 år?”
Forskning viser at de som sover på venstre side er gladere og mer positive enn de som sover på høyre side. Nå sover jeg på høyre side og kan bekrefte forskningen. Sidebytte har gjort meg sur.
