Har du lagt merke til at kjærlighet rangeres? Den har ulik verdi. Vi opphever oss selv til å mene at andres kjærlighet er mindre verd enn vår egen. Jeg har alltid tenkt på et godt forhold som noe som balanserer. Vi legger det vi har i vektskåla. Hvis den ender i sånn noenlunde balanse, kan det bli noe ut av forholdet. Hvis det blir for tungt i den ene skåla, går forholdet usikre tider i møte.
Jeg tenker at vi alle er utstyrt med lodd til bruk i vektskåla. De kan bestå av alder, status, økonomi, utseende – ja, alt mulig. Det er ikke viktig å ha like lodd, men det er viktig at vi har lik mengde lodd slik at vekta balanserer.
Slik er mine høyst amatørmessige tanker om den vanskelige kjærligheten. Heldigvis finnes det ikke proffer på området. Jeg deltok nylig i en samtale på scenen med samlivsterapeut Sissel Gran. Hun har tenkt kloke tanker om par i mange år. Hun har tenkt dem samtidig med at hennes egne forhold gikk i stykker. Proffen Gran er gift tre ganger. Det er mye god trøst i den slags fakta for oss amatører i følelseslivet.
Jeg var på Rema 1000 og handlet. Foran meg i køen sto en mann. Jeg kjente ham fra ungdomstida. Han er en grei kar. Litt sjenert, men en grei kar. Sjenansen gjorde at han glapp på sjekkemarkedet den gang damer var det eneste som sto i hodet på oss gutter. Nå hadde han vært i utlandet og funnet seg dame. Han strålte. Hun sendte ham blikk som får menn til å dra til skogs for å jakte bjørn. De var åpenlyst forelsket.
Bak meg i køen sto en annen kjenning, en litt sur gubbe med en sliten kone på slep. Han oiet seg over det han så. Det nyforelskede paret var tydeligvis ikke bra nok for ham. Jeg burde sagt noe, men jeg feiget ut. Jeg burde sagt min oppriktige mening, men jeg sa ingenting.
Etterpå tenkte jeg på bjørnejegeren og den flotte thaidama. Hva er det med deres kjærlighet som er mindre verd enn vår kjærlighet? Vektskåla balanserte. Han la sin økonomi, status og trygghet i vektskåla og hun kom med det hun hadde. Alt i alt balanserte det trolig ganske greit. Forholdet ga et bedre liv til dem begge. Jeg har ofte beundret kvinner som kommer til Norge fra land som Thailand og Filippinene. De fortjener vår respekt.
Ja, det finnes mannlige drittsekker. Av en eller annen grunn føler jeg meg tvunget til å nevne drittsekkene hver gang tema er kvinner fra land som Thailand og Filippinene. Det er synd. Drittsekker er drittsekker og skal behandles deretter. Det er ikke de denne saken handler om. Den handler om dem som støper sin kjærlighet i en litt annen form enn det opplagte.
“Det e mang slags kjærlighet”, synger Eggum. Han har selvsagt rett. Likevel måler vi stadig andres forhold ut fra vår egen mal. Da blir veien gjennom livet smal og grøftekantene dype. Våre egne fiaskoer i kjærlighet burde lære oss noe om å respektere andres valg.
Til slutt er det uansett vekta som teller, den balanserte vekta av kjærlighet.
