Foto: Oddmund Sola

Bilder og video
Jeg skal ikke gå så dypt i materien her. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke for i år. Det har igjen vært et flott bloggår. Nytt av året har jo vært mer bruk av bilder. De får jeg sendt på mail av Oddmund Sola. Han fortjener en stor takk fordi han helt frivillig er med på å øke brukeropplevelsen deres. Jeg har også fått bruke bilder fra andre fotografer. Takk til dem også!

Vi prøvde oss også med videoblogg. Det ble en suksess, men verken jeg eller Martin hadde kapasitet til å følge det opp. Dermed ble det med de 3-4 klippene vi la ut.

Strandfeldt
Martins inntreden i bloggverden har også presset meg til å bli bedre og tenke annerledes. Det har vært en kontinuerlig prosess siden han begynte å skrive i fjor. Martin skriver godt og er litt friere i stilen enn jeg er. Det skaper interessante blogger og presser meg til å holde følge. Sammen tilbyr vi et produkt som er helt unikt i hockey-Norge – kanskje i hele hockey-Verden faktisk. Dere får et innblikk rett inn i livet til Norges beste ishockeylag. Mellom våre to blogger og alle spillerne som er på Twitter, så tror jeg ikke det er så mye dere går glipp av fra hverdagen vår!

Er dere ikke allerede på Twitter, så anbefaler jeg det. Der kan dere følge stort sett alle gutta og se hva de har å melde.

Tabloid
Selv om kommentarfeltet i bloggen har vært relativt dødt så ser jeg på lesertallene at interessen er god. Jeg setter pris på alle som er inne og leser hva jeg skriver. Jeg har kanskje blitt litt mer tabloid i år, enn tidligere sesonger, men det er fordi jeg ser veldig stor sammenheng mellom valg av overskrift/vinkling og lesertall. Som alle andre er jeg interessert i flest mulig lesere. En god vinkling og en god overskrift sørger også for at bloggen får en bedre plassering på forsiden av Aftenbladet.no

Takk
Jeg vil også takke alle som har bidratt til Oilersspillernes Veldedighetsfond i år. Klokkeauksjonene har godt over all forventning og vi har fått inn sårt trengte penger til veldig gode saker. En ekstra takk til Bjørn Ims som har stått for gjennomføringen av alle auksjonene. En stor takk til Askeland Ur og Smykker som har bidratt med klokkene. Takk også til alle som la inn bud på Playoffjakka og til han som vant auksjonen. Takk også til hun som tapte den helt på målstreken og i prinsipp donerte nesten like mye som salgssummen til veldedighetsarbeidet vårt likevel. Takk også til alle andre som har gitt penger.

Når det gjelder meg personlig har jeg flere spennende prosjekter på gang så dere vil sikkert høre fra meg utover våren. Når jeg kommer hjem fra ferie kommer jeg ut med en APP for barn til Iphone og Ipad. Det blir spennende. Jeg har også skrevet på med klubben for to nye år og dermed skal dere ikke se bortifra at jeg er i bloggmodus igjen live fra DNB-arena!

Takk for i år og vel møtt til en spennende sesong om drøye tre måneder!

Ønsker du deg en kampbrukt drakt fra årets sesong. Gå inn på Oilers.no og legg inn bud i den pågående auksjonen.

"Byttå!!!" Foto: Fredrik Refvem

Favoritter
Det var en litt annerledes følelse å vinne når vi var favoritter. Når den umiddelbare spontane gleden ga seg (den er helt lik og like rå hver gang)  ble jeg truffet av en følelse av letthet! Det var en ny opplevelse. Før finaleserien ble jeg spurt om vi hadde alt å tape i finalen, fordi vi var suverene seriemestere. Jeg svarte unnvikende og mente at det ikke var tilfellet, men fakta er vel at det er ganske nærme sannheten. Alle forventet at vi skulle vinne og da blir alle andre resultater enn gull en skuffelse. Det er klart det er sånn. Hadde vi tapt finalen, hadde jeg vært skikkelig skuffa – mye mer enn etter tapet i fjor. Da var det liksom greit, Sparta var best, ferdig med det. I år var det vi som var best. Alt vi måtte gjøre var å vise det, igjen og igjen, mot et lag som mot slutten var nesten like gode som oss.

Blod, svette og tårer
Det er slitsomt å bli presset til å prestere nær sitt maksnivå annenhver kveld, men det er også dette slitet som gjør kongepokalen i ishockey så ettertraktet og morsom å vinne. Alt smaker så mye bedre når man virkelig har slitt og jobbet hardt for å oppnå det! Bøtta er knøttliten (kanskje på tide at Norges ishockeyforbund utvider premien med en enorm pokal i tillegg til Bøtta), men likevel verdt slitet. Følelsen av å vinne er nemlig en rus som man bare må oppleve igjen når man først har kjent på den én gang. Det er jakten på den følelsen som får deg til å ofre liv og lemmer i 6 uker. Vi har hatt spillere som heller burde vært i en operasjonssal enn på ishockeybanen, men det har ikke stoppet dem. De har ofret alt. Overarmer har blitt tapet inntil kroppen for å unngå at skuldre går ut av ledd, ørebetennelser og senebetennelser har blitt oversett, håndledd har blitt tapet og diverse kroppsdeler iset ned, igjen og igjen, for å få lov til å være med å vinne.

Skap dine egne minner
Når sluttresultatet da er klart, og man er mestere, er det bare å slippe løs alle hemninger og juble som det ikke er en morgendag! Man vet aldri når man får sjansen til å oppleve noe lignende igjen. Det gikk 8 år mellom mine to første mesterskap og det var lenge å vente på en fantastisk følelse. Når man endelig vinner gjelder det bare å skape så mange positive minner som mulig fra kvelden. Den første kvelden, med den spontane gleden, er aller best. Jeg skaffer meg alltid et bra bilde med Bøtta. Det er morsomt å ha når man blir gammel og grå. I tillegg synger jeg for full hals. Både «NM-gull, NM-gull, NM-gull» og «Oilers har tatt Byttå hjem i år!» er klassikere. Det hender til og med at jeg stemmer med på «Lars, Lars, Lars, Lars, Lars, Lars, Lars, Lars, Lars, Lars-Peeeeder Nagel! Noen av dere kan sikker melodien! Det er stor stas.

Takk til alle
Å vinne NM-gull med Stavanger Oilers har vært en utrolig opplevelse nok en gang. Jeg håper alle som følger klubben har fått et positivt inntrykk av oss og av sporten vår, og er stolte av det vi har prestert. Vi er stolte av oss selv og av alle som er med og bidrar til å gjøre klubben til den den er. Jeg takket de fleste på Gull-banketten i går, men hvis det skulle være noe tvil så gjør jeg det gjerne igjen. Eiere, sponsorer, frivillige, roughnecks, alle andre fans, lagkamerater, ledelse, støtteapparatet rett rundt  laget (fysio, trenere, lege, materialforvaltere), koner/kjærester og ikke minst vår kjære bussjåfør på østlandet Inge Bugge! Bugge har kjørt Oilers helt siden klubben var i andre divisjon og da vi vant i 2010 var han på ferie i Florida! Nå var han «ringside»og tok også turen over og var med på festen på lørdag. Det syntes jeg var stort!

CDA har akkurat avgjort fra sin strategisk viktige liggende posisjon foran Penker. "Mål er mål enten de er laget av kål eller stål" (sitat: Stian Høygård!) Foto: Oddmund Sola

Ironi

Etter mitt forrige blogginnlegg om bedre disiplin og færre utvisninger følte jeg ironien var til å ta og føle på da jeg satt utvist i sudden death – forøvrig min tredje to-minutter i kampen. Selvfølgelig synes jeg den var billig dømt, men jeg har ikke sett den på TV så jeg skal ikke uttale meg så veldig nøye om det.

Jeg var sikker på at Lørenskog kom til å score og jeg sa til og med »Nå ryker vi» til han som passer på døra i utvisningsboksen. Men nok en gang tok jeg feil. Vi sto imot og akkurat da jeg kom på isen igjen, pådro Lørenskog seg sin andre to-minutter i sudden death-perioden. Spets måtte sette seg i boksen og det ble skjebnesvangert. Vi fikk satt opp et bra powerplay og hadde flere gode muligheter før pucken endelig lå i mål. Christian Dahl-Andersen ble den store helten med sin første scoring i finalespillet!

Drama

Denne finaleserien er i ferd med å utvikle seg til en klassiker. Dramaturgien er perfekt og underholdningsverdien må være høy for alle som ser på. Pulsen bikket nok 200 på de aller fleste i Siddishallen i kveld og jeg vil tro alle og enhver var utmattet etter kampslutt – ikke bare spillerne. Kampene er jevne og temperaturen mellom spillerne stiger for hvert eneste bytt. Det er morsomt å spille og det må være en fryd å se på. Bedre reklame for ishockeysporten kan vi ikke by på.

Fram med hammer’n!

Vi leder 3-2 i kamper, men finaleserien er langt fra avsluttet. Vi mangler den siste spikeren i LIK-kista, mens Lørenskog vil gjøre alt som står i deres makt for å tvinge fram en 7 finale på søndag. Den siste spikeren er alltid den vanskeligste, men vi tar utfordringen på strak arm og går i krigen nok en gang!

For å sørge for at vi får et best mulig utgangspunkt, før første matchpuck i Lørenskog ishall på fredag, har Tore Christiansen like greit kjøpt 400 billetter til oppgjøret. Målet er selvfølgelig å gjøre Lørenskog ishall om til vår «hjemmebane». Jeg håper mange tar turen og støtter oss når vi trenger det som mest. Jeg regner med at arbeidsgiverne deres gir dere fri, hvis dere bare presenterer det på rett måte! Hvordan dere skal få tak i billettene til Tore Christiansen har jeg ikke peiling på, men det blir det sikkert gitt beskjed om på en eller annen måte!

Da gjelder det bare å krysse alt man har og håpe at dette går veien. Vel møtt til «hjemmekamp» på Lørenskog! Møt opp tidlig og syng alt du kan, med den stemmen du har!

Foto: Oddmund Sola

Selv om utvisninger var et av hovedproblemene i går var det selvfølgelig ikke det eneste som sviktet. Jeg synes generelt sett vi virket veldig tamme fra start, og det minnet meg mer om Kamp 1 enn de to foregående oppgjørene. Istedenfor å gå ut i hundre og sørge for at vi fikk initiativet i kampen virket det som vi skøytet rundt og håpet at ting skulle ordne seg. Vi la ikke ned den innsatsen og de kreftene det kreves for å vinne en NM-finale.

Det ble bedre utover i kampen, men vi kom aldri skikkelig i gang. Vi var for unøyaktige med pucken og det førte til at angrep etter angrep endte opp i ingenting eller med en kontring i mot.

Nå er det best av tre kamper som gjelder og laget som vinner i morgen får sjansen til å avgjøre til sin fordel på fredag. Skal vi ha håp om at det er oss må vi skjerpe oss delux. Vi må tåle alt, ville det mer og ikke minst spille bedre! Det er også på tide at vi scorer det første målet i kampen!

Det var 2400 tilskuere i Lørenskog ishall i går og i morgen håper jeg det er FULLSATT i Siddishallen. Vi trenger all den støtten vi kan få og sammen er vi sterke og sammen skaper vi positive idrettsopplevelser. Vel møtt til den livsviktige kamp nr. 5!

Hele laget sleit med forsvarsarbeidet i finale nr. 3. Selv her hvor det ikke er en eneste Lørenskogspiller på bildet virker det lettere hektisk! Foto: Oddmund Sola

Lørenskog startet best

Lørenskog tok tak i taktpinnen i førsteperiode og på et tidspunkt synes jeg vi hadde mer enn nok med å henge med. De kom i god fart, fikk god plass og skapte flere store muligheter. På grunn av overtaket fikk de også tre powerplay og tok ledelsen i et av disse da Mathias Trygg fyrte av et slagskudd i lengste hjørnet. Skuddet fikk en rar dupp som satte Ruben ut av spill. Vi var ikke ufarlige vi heller, og scoret et mål ved Dennis Sveum, men jeg følte det var Lørenskogs periode.

Ryan og Martin sørget, med to scoringer hver, for at andre periode ble en av de mest bisarre i min karriere! Foto: Oddmund Sola

Bisarr periode

Andre periode var virkelig bisarr. Vi var i himmelen flere ganger etter viktige scoringer, men så var det rett ned i kjelleren hver gang Lørenskog utlignet. Både på stillingen 2-1, 3-2 og 4-3 tok det mindre enn tre minutter før det var balanse i regnskapet. Det er egentlig helt utilgivelig å gi fra seg så mange ledelser på den måten, men det var altså sånn kampen var. Vi scoret og de utlignet. Man kunne nesten ikke gjøre annet enn å le litt for seg selv og riste på hodet.

Men som så mange ganger før i år, kjempet vi oss tilbake. Før andreperiode var over hadde vi scoret 5 (!!!!!) ganger og sluppet inn 3 (!!!) mål og ledet med småkomfortable 6-4. Aller viktigst var kanskje scoringa til Ryan MacMurchy som kom med snau 30 sekunder igjen av perioden. Det var hans andre for dagen i undertall og viser bare hvilke ferdigheter han besitter.

Solberg er vond å bryne seg på. Her oppholder han to Lørenskogspillere, deriblant min venn Brynhildsbakken. Foto: Oddmund Sola

Drepe kampen

I tredjeperiode handlet det bare om å drepe kampen. Vi gjorde en god jobb veldig lenge, men så scoret plutselig Lørenskog. Det var fortsatt tid igjen og de tok ut keeperen i håp om å utligne. Det straffet seg to ganger. Først var det Juha Kaunismäki som satte pucken i det tomme buret og scoret dermed for andre kamp på rad. Han prøvd egentlig å spille en fin pasning til Henrik Solberg som kom i full fart gjennom midtsonen, men bommet med flere meter. Det var greit nok fordi pucken gikk rett i mål. Det avgjorde i realiteten kampen. Lørenskog ga likevel ikke opp og tok ut keeper igjen. Da var det Grafsrønningens tur til å treffe blink. Pucken fikk en rar sprett i vantet, skiftet retning og sklei rett i mål! Lett som en plett! Grafsrønningen spilte forresten en veldig god kamp og ble også kåret til banens beste Oilersspiller.

Grafsen ble kåret til banens beste og feirer her foran Roughnecks. Dere kan by på klokka han vant via oilers.no. Foto: Oddmund Sola

Sto på hodet

Hvis noen av dere var observante fikk dere kanskje med dere kveldens morsomste episode. Den skjedde i spillerboksen vår og jeg var hovedrolleinnhaver. Alex Imbeault kom for å bytte og jeg hoppet utpå. Men plutselig stoppet han opp og vi hadde med ett 6 mann på isen. På toppen av dette ble pucken spilt rett mot meg. Hadde jeg vært nær pucken ville det blitt blåst for seks mann på isen. Kampen sto på det tidspunktet og vippet og jeg så meg nødt til å hoppe inn i spillerboksen for å ikke være nær pucken. Problemet var bare at jeg sto altfor nærme vantet og ting skjedde for fort. Jeg fikk ikke tid til å hoppe over på vanlig vis – for å si det mildt – og bestemte meg for å stupe med hodet først. det var eneste mulighet. Jeg slang meg over og på et tidspunkt hadde jeg hodet i gulvet av spillerboksen og beina rett opp! Til slutt fikk jeg kravlet meg over vantet og heldigvis var det ingen som ble skadet av skøytene mine som jeg viftet ganske fritt med i hodehøyde! Det må ha sett ganske morsomt ut, men seks mann ble det i hvert fall ikke og heldigvis virker det ikke som om noen har tatt bilde av det! Eller?

Alt kan skje

Nå leder vi 2-1 og det vel ingen tvil om at det var en veldig viktig seier. I denne finaleserien føler jeg meg derimot ikke trygg på noen ting og alt kan skje i 4. kamp. Vel møtt til en underholdende NM-finale.

Solberg med et gledes brøl etter at vi tok ledelsen 3-2. Foto: Thomas Wallerud Fosse

Bra kamp
Jeg synes vi gjorde en bra kamp. Vi var med fra start og viste oss fra en helt annen side enn på mandag. Det var mer glød, mer smartness og mer offervilje i hele laget. Det var høyt tempo fra første dropp og vi var absolutt med på notene. En stund så det ut til at innsatsen vi la ned ikke skulle gi resultater, men så snudde det. Vi scoret 3 mål i siste periode og trakk til slutt det lengste strået!

Lørenskog gode
Jeg synes også Lørenskog gjorde en god kamp. De har et bra lag og kjempet minst like hardt som oss. De er ekstremt kompakte rundt egen keeper og det gjorde det vanskelig for oss å få pucken på mål. De har blokket utrolig mange skudd i de to første kampene og også startet flere angrep som følge av det. De er giftige framover på banen, både på kontringer og i etablert angrep.

Jevnt
Det er ikke noe tvil om at kampen kunne bikket begge veier. Lørenskog var nok veldig skuffet over at de ikke klarte å forsvare 2-1 ledelsen. Jeg fryktet som vanlig det verste da de scoret sitt andre mål, men på mirakuløst vis snudde vi kampen. Først utlignet Juha Kaunismäki til 2-2. Juha har ikke scoret et eneste mål denne sesongen, hvis vi ser bort fra treningskampene i August, men så klarte han å få pucken forbi Penker fra en dårlig vinkel. En utrolig viktig scoring!  Juha har ikke scoret mye i sin Oilerskarriere, men mange av målene hans har vært veldig viktige. Jeg tenker selvfølgelig på det avgjørende mot Stjernen i 2006, målet i sudden death mot VIF i 2010 og i går mot Lørenskog. Det virker som han kun scorer når anledningen er stor nok!

Juha har akkurat utlignet til 2-2 med sin første scoring for sesongen. Foto: Oddmund Sola

Endelig en styring
Etter at Kaunismäki utlignet til 2-2 fikk jeg æren av å gi oss ledelsen 3-2. Jeg har stått foran mål i hele år, men har knapt styrt en eneste puck. Jeg har dårlig dybdesyn og altfor dårlig øye/hånd koordinasjon og derfor pleier skuddene fra Tim bare å suse forbi meg, selv om jeg prøver å styre pucken så godt jeg kan. Akkurat som Juha, kunne jeg ikke valgt et bedre tidspunkt på å få til noe jeg har slitt litt med. Jeg traff endelig på en styring! Litt flaks var det selvfølgelig, men kanskje var det også litt god karma. Pucken ble i hvert fall styrt mellom bena på Penker.

Alex Imbeault har akkurat økt til 4-2 og viser ekte idrettsglede sammen med Ruben Smith i bakgrunnen. Foto: Oddmund Sola

Da Imbeault økte til 4-2 trodde jeg kampen var avgjort, men Lørenskog kom tilbake. De tok ut keeperen på et tidlig tidspunkt og reduserte ganske raskt til 4-3. Det ga dem flere minutter igjen på klokka til å jage den viktige utligningen. Penker gikk igjen å satte seg på benken og LIK kjørte på med 6 mann. De var nære, men fikk aldri det forløsende målet de håpet på. Vi holdt stand og vant en jevn kamp 4-3! Det var utrolig deilig og stemning var god i Oilersleiren hele kvelden!

Supportere
God stemning regner jeg med at det var blant alle de fremmøtte og tilreisende Oilerssupporterne også! Det er utrolig viktig for oss å ha supportere med på bortekamp og dere er med på å gi oss det lille ekstra. Håper opplevelsen var verdt den lange turen!! Takk for støtten.

Det var mange fra Stavanger på tribunen! Foto: Oddmund Sola

Kamp 3
Hvis noen fortsatt er i tvil så kan jeg fortelle dere at Lørenskog er et meget bra ishockeylag. Det er to jevne lag som møtes i finalen og sånn skal det være. I denne serien tror jeg ikke det blir finspillet som avgjør, men alle de små duellene som krever litt ekstra innsats, glød og vinnervilje. I går hadde vi alle tre faktorene. Jeg er fornøyd med det vi presterte og forventer at vi kommer opp på minst samme nivå på lørdag. Klarer vi det, er mulighetene som alltid gode. Kamp 3 er like viktig som begge de to første oppgjørene. Vi går for seier nummer 2 og kjemper videre – sammen – akkurat som i går!

Vet ikke hva som skjedde her, men noe var i hvert fall veldig morsomt. Se på Brynhildsåsen og begge dommerne! Foto: Thomas Wallerud Fosse

Det var mye utvisninger i kampen. Begge lag var bedre i undertall enn de var i powerplay. På bildet kunne dommerne blåst for både hekting og holding av kølla, men jeg tror ikke de fikk med seg noen av delene i denne situasjonen. Foto: Oddmund Sola

Kjempet hardere

Lørenskog var hakket hvassere enn oss hele kampen. De ville det litt mer og vi manglet det lille ekstra som kreves for å avgjøre tette kamper. Vi kom litt bort fra det taktiske opplegget og det førte til at flyten i spillet forsvant. Vi presterte heller ikke bra nok i powerplay og misbrukte flere gode muligheter til å avgjøre kampen til vår fordel. Generelt sett var vi litt for dårlige med pucken gjennom hele oppgjøret og vi hadde flere uheldige pucktap. To av disse førte til våre to første baklengsmål.

Ny kamp, nye muligheter

Å nullstille seg er nettopp det sluttspillet handler om. Det er en grunn til at det spilles best av syv kamper. Vi tapte fortjent i det første oppgjøret, men samtidig vet vi at vi var langt unna vårt beste nivå. Klarer vi å legge kampen bak oss og heve oss betraktelig har vi gode muligheter til å vinne på onsdag. Men det krever mye mer enn vi viste i første oppgjør. Vi må spille med litt mer glød, litt mer vilje og litt mer smartness.

Forventer forbedring

Jeg forventer å se en bedre utgave av Oilers på onsdag. Det er NM-finale og da passer det dårlig med noen hvileskjær. De lagene som vinner titler er best når det gjelder. Det var vi ikke i kamp 1, så da gjelder det å ta det fram i kamp 2. Vi har vist evnen til å stå fram flere ganger denne sesongen, så jeg vet vi kan, og da gjelder det bare å få det ut på isen.

Vi kjemper videre!

Vi håper å få mye å juble for i kveld. Foto: Oddmund Sola

Jevnt

Jeg tror det blir en jevn finale. Jeg har respekt for det Lørenskog har prestert etter de byttet trener og er fullt klar over at de har vært på høyde med oss i mange oppgjør og at de sikkert hadde fortjent en seier eller to. Faktisk er det bare en av våre fem seiere denne sesongen som har vært med mer enn ett mål. Likevel har vi vist en enorm styrke ved å vinne alle fem oppgjørene og jeg håper selvfølgelig vi opprettholder den statistikken og evnen. (bank i bordet)

Like forutsetninger

Lørenskog var flere hakk bedre enn VIF i semifinalen og kun en god DesRocher og litt ekstra fighting spirit hos de andre på VIF sørget for at det ikke ble kort prosess også i den semifinaleserien. Lørenskog har nok brukt litt mer krefter enn oss på å komme til finalen, men ikke nok til at jeg tror det har noe å si for styrkeforholdet mellom våre to lag.

Kamp 1.
Første kamp blir veldig viktig. Det er den som avgjør om man sitter i førersetet eller hele tiden er litt på etterskudd i finaleserien. Derfor forventer jeg at vi spiller opp mot vårt absolutt beste i kveld. Lørenskog kommer til å selge seg dyrt for å vinne og vi må bare overgå hva enn de kommer med. Vi kjenner godt til hva de holder på med, så gjelder det bare å gå ut på isen å prestere!

Jeg gleder meg veldig til å komme i gang og håper dere gjør det samme. Ikke noe er som NM-finaler i ishockey. Vel møtt til kamp i Siddishallen i kveld!

Tidligere år har det vært veldig vanlig med forskjellige varianter på skjegget. Noen har bare hatt bart, noen har bare hatt på haka, mens andre igjen har f.eks hatt en kombinasjon av bart og koteletter! I år har det så langt vært lite sånt. De aller fleste har, som dere kan se på bildene under, fortsatt helskjegg. Det kan selvfølgelig forandre seg fram mot mandag og i dagene etter det. Men per dags dato ser sluttspillskjegget til Oilersgutta slik ut, til glede for noen og frustrasjon for andre (les: koner og kjærester!). Du kan trykke på bildene for å få dem store.

Har du sluttspillskjegg? Send i såfall bildet av deg/skjegget ditt til lpn@bryllupsartister.no så skal jeg få lagt ut bildene enten her i bloggen eller på Facebook!

Her kan dere forresten se bildene fra fjorårets sluttspillskjegg

Vi kan juble for nok en NM-finale! Nå vil vi revansjere tapet fra i fjor og gjenta suksessen fra 2010! Foto: Oddmund Sola

Snudde kampen

Det var herlig å snu kampen. Da Lillehammer økte til 4-2 og viste at de virkelig hadde et farlig powerplay for dagen, fryktet jeg nemlig  det verste. Jeg trodde vi kom til å tape, men som vanlig tok jeg feil. Det er noe med årets Oilerslag som gjør at vi nesten alltid klarer å komme oss tilbake. Tyler Johansen reduserte til 3-4 mot slutten av andre periode og Martin Strandfeldt dukket opp og utlignet til 4-4 midt i tredje periode.

Høygård

Stian Høygård har spilt de 8 siste sesongene for Lillehammer, men spiller nå for oss i Stavanger Oilers. Det var moro at det var nettopp han som scoret det avgjørende målet mot gamleklubben. Etter fint spill i angrepssonen dunket han pucken i krysset og ga oss ledelsen 5-4. Det ble det avgjørende målet til slutt, men det kan virke som Høygård umiddelbart fikk dårlig samvittighet etter å ha satt den siste spikeren i LIK kista. I løpet av de siste 6 minuttene tok han nemlig 2 utvisninger og ga med det et godt Lillehammerpowerplay sjansen til å utligne.  Jeg tipper at han var ganske stressa i utvisningsboksen og tenkte både det ene og det andre, men marginene var på hans og vår side. Det ble med ett skudd i stanga. Litt senere økte Tim Kunes til mer betryggende 6-4.

Finaleklare

Å være klare for finalen er en deilig følelse. Det er vår tredje strake NM-finale og det sier noe om hvor langt Oilers har kommet. Jeg er imponert over at vi har tatt oss dit uten å tape en eneste kamp. Vi har vist en enorm vinnervilje og fått kampene i semifinalen til å vippe til vår fordel. I kvartfinalen var det overkjøring, men flere av kampene mot Lillehammer kunne fort ha endt med nederlag, men det gjorde de ikke. Vi kjempet med nebb og klør og kom oss alltid tilbake og foran i målprotokollen. Sånn har det vært hele sesongen.

Ikke ferdig ennå

Å være finaleklare er vel og bra, men vi har ikke nådd målsetningen vår ennå. Vi vil revansjere tapet fra i fjor og gjenta suksessen fra 2010. Gull er det eneste som står i hodet vårt. For vinne det må vi bruke uka fram mot første finalekamp på søndag veldig godt!