Fra himmel til helvete – og tilbake igjen

Gud bedre for en ishockeykamp! Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve noe sånt i en NM-finale! På et tidspunkt i kampen føltes det ut som det var førstemann til 10 mål, akkurat som det pleide å være i barndommen da vi delte opp i to lag på løkka. Helt til 10 scoringer kom vi ikke, men med seier 8-5 fikk publikum i hvert fall nok å glede seg over uansett!

Hele laget sleit med forsvarsarbeidet i finale nr. 3. Selv her hvor det ikke er en eneste Lørenskogspiller på bildet virker det lettere hektisk! Foto: Oddmund Sola

 

Lørenskog startet best

Lørenskog tok tak i taktpinnen i førsteperiode og på et tidspunkt synes jeg vi hadde mer enn nok med å henge med. De kom i god fart, fikk god plass og skapte flere store muligheter. På grunn av overtaket fikk de også tre powerplay og tok ledelsen i et av disse da Mathias Trygg fyrte av et slagskudd i lengste hjørnet. Skuddet fikk en rar dupp som satte Ruben ut av spill. Vi var ikke ufarlige vi heller, og scoret et mål ved Dennis Sveum, men jeg følte det var Lørenskogs periode.

Ryan og Martin sørget, med to scoringer hver, for at andre periode ble en av de mest bisarre i min karriere! Foto: Oddmund Sola

Bisarr periode

Andre periode var virkelig bisarr. Vi var i himmelen flere ganger etter viktige scoringer, men så var det rett ned i kjelleren hver gang Lørenskog utlignet. Både på stillingen 2-1, 3-2 og 4-3 tok det mindre enn tre minutter før det var balanse i regnskapet. Det er egentlig helt utilgivelig å gi fra seg så mange ledelser på den måten, men det var altså sånn kampen var. Vi scoret og de utlignet. Man kunne nesten ikke gjøre annet enn å le litt for seg selv og riste på hodet.

Men som så mange ganger før i år, kjempet vi oss tilbake. Før andreperiode var over hadde vi scoret 5 (!!!!!) ganger og sluppet inn 3 (!!!) mål og ledet med småkomfortable 6-4. Aller viktigst var kanskje scoringa til Ryan MacMurchy som kom med snau 30 sekunder igjen av perioden. Det var hans andre for dagen i undertall og viser bare hvilke ferdigheter han besitter.

Solberg er vond å bryne seg på. Her oppholder han to Lørenskogspillere, deriblant min venn Brynhildsbakken. Foto: Oddmund Sola

Drepe kampen

I tredjeperiode handlet det bare om å drepe kampen. Vi gjorde en god jobb veldig lenge, men så scoret plutselig Lørenskog. Det var fortsatt tid igjen og de tok ut keeperen i håp om å utligne. Det straffet seg to ganger. Først var det Juha Kaunismäki som satte pucken i det tomme buret og scoret dermed for andre kamp på rad. Han prøvd egentlig å spille en fin pasning til Henrik Solberg som kom i full fart gjennom midtsonen, men bommet med flere meter. Det var greit nok fordi pucken gikk rett i mål. Det avgjorde i realiteten kampen. Lørenskog ga likevel ikke opp og tok ut keeper igjen. Da var det Grafsrønningens tur til å treffe blink. Pucken fikk en rar sprett i vantet, skiftet retning og sklei rett i mål! Lett som en plett! Grafsrønningen spilte forresten en veldig god kamp og ble også kåret til banens beste Oilersspiller.

Grafsen ble kåret til banens beste og feirer her foran Roughnecks. Dere kan by på klokka han vant via oilers.no. Foto: Oddmund Sola

Sto på hodet

Hvis noen av dere var observante fikk dere kanskje med dere kveldens morsomste episode. Den skjedde i spillerboksen vår og jeg var hovedrolleinnhaver. Alex Imbeault kom for å bytte og jeg hoppet utpå. Men plutselig stoppet han opp og vi hadde med ett 6 mann på isen. På toppen av dette ble pucken spilt rett mot meg. Hadde jeg vært nær pucken ville det blitt blåst for seks mann på isen. Kampen sto på det tidspunktet og vippet og jeg så meg nødt til å hoppe inn i spillerboksen for å ikke være nær pucken. Problemet var bare at jeg sto altfor nærme vantet og ting skjedde for fort. Jeg fikk ikke tid til å hoppe over på vanlig vis – for å si det mildt – og bestemte meg for å stupe med hodet først. det var eneste mulighet. Jeg slang meg over og på et tidspunkt hadde jeg hodet i gulvet av spillerboksen og beina rett opp! Til slutt fikk jeg kravlet meg over vantet og heldigvis var det ingen som ble skadet av skøytene mine som jeg viftet ganske fritt med i hodehøyde! Det må ha sett ganske morsomt ut, men seks mann ble det i hvert fall ikke og heldigvis virker det ikke som om noen har tatt bilde av det! Eller?

Alt kan skje

Nå leder vi 2-1 og det vel ingen tvil om at det var en veldig viktig seier. I denne finaleserien føler jeg meg derimot ikke trygg på noen ting og alt kan skje i 4. kamp. Vel møtt til en underholdende NM-finale.