Nå som Sophie Elise er ferd med å ta over rollen min som kritisk samfunnsdebattant, ser jeg meg nødt til å gå over i det mer kommersielle bloggerformatet. Vi småbarnsforeldre er som kjent svært attraktive konsumenter, og skal man kjøpe noe nytt til barna er det tryggest å kjøpe noe som en anerkjent blogger har anbefalt. Altså meg.
Først ut i denne produktplasseringsserien på bloggen min, er det aller heteste nye fra hipsterne på Grünerløkka: MiniMeisen. Riktignok har jeg skrevet om urbane og megatrendy familiesykler tidligere, men det var av en mer generell karakter. Dette blogginnlegget her er en ren produktplassering.
Ungen har god utsikt fra MiniMeisen. Bildet er tatt før handleturen på Kiwi, og far ser derfor ganske uanstrengt ut.
MiniMeis er en norsk oppfinnelse, og har blitt et vanlig syn i parker og andre grøntområder i hovedstaden hvor fedre med skjegg og cashual-trendy klær vanker. Her i Stavangerområdet har fenomenet ikke fått like stort fotfeste enda. Jeg har allikevel merket meg iløpet av de siste ukenes testperiode, og en tur gjennom sentrum lørdag formiddag med MiniMeis og baby på skuldrene fører til mange anerkjennende nikk fra andre urbane post-hipstere fedre.
Litt om produktet: En MiniMeis er en bæremeis du plasserer på skuldrene i stedet for å ha ungen hengende bak på ryggen. Dermed får ungen full oversikt over omgivelsene, og du har hendene fri. Den er liten og nett, kan pakkes sammen i en liten veske, og veier nesten ingenting. Og sist, men ikke minst, det er megatrendy og veldig urbant.
Jeg var ganske spent på om min relativt utrente musikerkropp ville tåle belastningen av barn + meis på ryggen. Mennene i instruksjonsvideoen så ut som om de var av den mer trente typen, som trolig driver med kiting, crossfitness og tar toppturer før frokost.
Selv har jeg nettopp avsluttet støttemedlemskapet mitt i Freshfitness, og gått tilbake til normalt forfall. Det har allikevel gått overraskende godt, og forleden dag gikk jeg helt bort til butikken, og hjem igjen (med varer!). Meisen sitter ganske stabilt etter jeg lærte meg å feste stroppene ordentlig, og vekten er overkommelig selv for meg. Håpet nå er at jeg skal klare å bygge opp muskelkraft i takt med barnets vektøkning, for jeg hadde neppe klart en fireåring på skuldrene per idag.
Her er MiniMeis testet i litt mer ruralt område, nærmere bestemt Øvre Espedal.
Når man går med en unge stroppet fast på skuldrene, blir tyngdepunktet høyere enn man er vant med. Jeg følte meg ikke helt trygg når jeg gikk på glatte veier, og jeg tror ikke jeg hadde brukt denne meisen på langturer i fjellet. Til urbane strøk og kortere turer derimot, er den helt perfekt for min del. Dersom du driver med kiting, crossfitness og tar toppturer før frokost, kan du trolig strekke strikken noe lenger.
Jeg tar høyde for at jeg med aktivt bruk kan utvikle en mer brukbar muskelmasse over navlen, og at jeg blir mer vågal med tiden. En ting er ihvertfall helt sikkert, på 17. mai i år kommer Anna til å se togene stroppet fast i en MiniMeis.
