Justin Biebers comebackalbum Purpose: Terningkast 4 av 6
Bieber er tilbake med nytt album, og han beklager og unnskylder mer enn noen gang før.
Platecoveret til Purpose
Justin Bieber har gått gjennom mye rart siden han slapp sitt forrige album, Believe, i 2012. Imaget hans har blitt tråkket på og kastet i søppelet. Han har egget naboens hus, råkjørt, besvimt på scenen, tisset i bøtter, kastet opp på scenen og mye mer. Når han var i Norge for rundt to uker siden, stormet han av scenen på grunn av litt vann på scenekanten. Nå har han sluppet et nytt album, og det er fullt av beklagelser og forsøk på å bevise at han har endret seg, og at han har blitt voksen.
Ingen vil være barn for alltid (kanskje med unntak av Michael Jackson). Overgangen fra tenåring til voksen har vært svært vanskelig for Justin Bieber. Men med albumet Purpose virker det som han kanskje endelig har innsett at han har blitt voksen. Albumet har et voksent R&B-preg, og skiller seg ut fra musikken Bieber har gitt ut før. Tekstene handler rett og slett om å si unnskyld. Han sier unnskyld for å ha sviktet fansen sin, og for å ha oppført seg dårlig de siste årene. Han innrømmer at han har vært en dårlig utgave av seg selv, og at nå er han klar for å starte på nytt. At ingen er perfekte blir også nevnt omtrent hundre ganger per sang. Ydmykheten er i alle fall på topp.
Musikkmessig er albumet ikke så verst. En fin blanding av lett pop, sofistikert R&B og klubbvennlig EDM. Justin utforsker sjangre og musikalske kriker og kroker han ikke har vært innom før. Han har også fått med seg mange bra artister på plata, som for eksempel Big Sean og Travi$ Scott. Skrillex og Diplo har vært med å produsere mange av sangene, og også Kanye West har i følge Bieber og co hatt en finger med i spillet. Men mange av sangene er rett og slett kjedelige. De bygger opp til noe, men det noe kommer aldri. Mange av sangene er rett og slett ikke fengende nok. De er kule når jeg sitter å hører på dem, men når jeg tar av meg headsettet glemmer jeg melodiene helt. Sangene er for vanskelige å nynne på. De fester seg ikke på hjernen på den måten bra sanger skal gjøre. Noen av sangene føles også litt overproduserte. Melodien, teksten og ikke minst stemmen til Bieber forsvinner litt i en overdøvende og selvhøytidelig instrumental.
Dette gjelder selvfølgelig ikke alle sangene på plata. Singlene som ble sluppet i forkant av albumet (What do you mean, Sorry, I’ll show you) er fengende og er mine favorittsanger fra albumet. Sangen Company er også veldig bra, og gikk rett inn på spillelisten min på Spotify.
Alt i alt er albumet en fin start på Biebers renoverte karriere. Litt kjedelig og overprodusert til tider, men et bra comeback. Dette er starten på Justins voksne karriere.
Her er musikkvideoen til What do you mean:
Her er musikkvideoen til Sorry:
Her er musikkvideoen til I’ll show you:
