For seks dager siden slapp Miley Cyrus, nesten helt uannonsert, et album sammen med favorittbandet sitt The Flaming Lips. Albumet heter “Miley Cyrus and her Dead Pets” og handler blant annet om, som tittelen for så vidt røper, Mileys døde kjæledyr.
For de som ikke vet hvem The Flaming Lips er, så er de et litt frikete band fra Oklahoma som ble dannet i 1983. Gjennombruddet deres kom i 1999 med albumet “The Soft Bulettin”. Det eneste jeg egentlig forbinder med The Flaming Lips er sangen “Yoshimi Battles the Pink Robots” fra albumet med samme navn, som kom i 2002. “Yoshimi Battles the Pink Robots” ble spilt masse i bilen da jeg var liten. Sangen er utrolig fin og ironisk, og når jeg hører på den nå, får jeg masse gode minner. Minner fra da jeg var liten, og jeg satt i baksetet i bilen og hørte på det pappa spilte på stereoen.
En The Flaming Lips-konsert. Some rights reserved by The Cosmopolitan of Las Vegas
Miley Cyrus og The Flaming Lips er kanskje et merkelig samarbeid. Miley har selv sagt at grunnen til at hun er på bølgelengde med frontmannen i Flaming Lips, er at den avdøde valpen hennes lever videre i ham, noe som sier litt i seg selv. Men av og til kan to ting man aldri ville tenkt passet sammen, passe helt perfekt. For “Miley Cyrus and her Dead Pets” er et herlig album. En herlig, absurd blanding av pop, hiphop, urban, spacerock og ballader. Albumet viser frem flere nye side av Miley. En mer voksen, kreativ side av den tidligere Disney-stjernen. Siden tiden da Miley var alle småjenters idol som Hannah Montana, har hun forandret seg mye. Mange vil si at hun har forandret seg til et dårligere forbilde, og generelt en ikke likbar person. Personlige liker jeg Miley Cyrus, siden hun rett og slett driter i hva alle andre tenker om henne. Hun kjører sin egen greie og gjør det hun føler for.
Miley og The Flaming Lips har fokusert på at plata skal være et album og ikke bare en samling av sanger. Albumet har en rød tråd som går igjennom alle sangene, og noen av sporene varer bare et par sekunder, og fungerer mer som statusoppdateringer enn sanger. Dette gjør at albumet faktisk føles som et album. Plata tar i alle fall meg på en reise igjennom Mileys tanker og følelser.
Å lage en oppriktig trist og kjempefin sang om den avdøde valpen din er ingen lett oppgave. Men det er en oppgave Miley og The Flaming Lips har nailet. “The Floyd Song” er min personlige favorittsang på plata. Jeg har alltid sagt at det som gjør musikk bra, er når den bringer fram følelser. Når jeg hører på “The Floyd Song” blir jeg faktisk lei meg. Sangen handler, for de som ikke vet det, om valpen til Miley som ble spist av ulver. Og når jeg hører på den føler jeg med Miley. Jeg synes synd på henne, og synes synd på hunden. Det er slike følelser som gjør at musikk blir bra. Om det er hip hop, pop, tekno, house eller klassisk har ikke noe å si. Det er følelsene musikken skaper som har noe å si. Av og til opplever jeg at jeg glemmer alt jeg gjør og alt som foregår rundt meg, siden jeg lever meg så godt inn i musikken. Sånn er det jeg føler det når jeg hører på “Miley Cyrus and her Dead Pets”. Virkelig et bra album.
Foreløpig ligger ikke plata på Spotify eller andre lignende strømmetjenester, men den blir nok tilgjengelig der også om ikke så lenge. Grunnen til dette er at Miley ville at plata skulle være gratis for alle å høre. Akkurat nå kan du streame albumet fra Miley’s hjemmeside:
http://mileycyrusandherdeadpetz.com
Helt til slutt, her er musikkvideoen til “Yoshimi Battles the Pink Robots” av The Flaming Lips:
