Det nærmer seg 17. mai. Og som alle andre år helt tilbake til 1826, da vi startet tradisjonen, krangler vi også i år om hvem som skal få være med. Hvilke flagg vi vil se i de eviglange togene over hele landet. Helst skal vi bestemme hva folk skal få ha på seg, også. Jeg er jammen glad jeg får bruke min Rogalandsbunad om jeg et år skulle befinne meg i Oslo under 17. mai-feiringen.
«Jeg droppet ut av videregående allerede i barnehagen.» Dette utsagnet er en del av en forferdelig trist historie – men den er ikke unik. Vi lever i verdens rikeste land, og i tillegg til et solid sikkerhetsnett har mange av oss alt vi kan drømme om. Jeg har alltid vært priviligert, og jeg har alltid vært klar over det.
Nettavisen Hegnar publiserte en artikkel i dag. En artikkel som retter søkelyset mot ikke-vestlige innvandrere – og hvorvidt vi har noe å tjene på dem. Kan man måle verdien et menneske har for samfunnet i kun kroner og øre? Tallene kommer fra Statistisk Sentralbyrå. Noen syns de er viktige å ta med i debatten rundt innvandring. Jeg er ikke så sikker på at vi taper 4,1 mill.
«Det er blitt sexy å være husmor», påstår noen. «De blir stadig flere», sier forskeren somuttaler seg til media. 4% er ikke «stadig» flere, det er er minoritet. Og som Marie Simonsen sa: Helt ubetydelig i den store sammenhengen. Men de skriker høyt, de som har valgt å være husmødre. Så kanskje de virker som om de er flere enn de egentlig er.
Jeg vil ha et levende sentrum, bevare og utvikle de skattene vi allerede har. Stavanger kan være selve kronjuvelen i matfylket Rogaland. Vår egen lille hovedstad fylt av syrende folkeliv og miljø. Vi har et sentrum proppfullt av gode opplevelser og synsinntrykk.
Av en eller annen grunn vil Rogaland Høyre, med Tina Bru i spissen, overkjøre erfarne fagfolk i sin jakt på suksessoppskriften på norsk skole og barnehage. «Vi vil ha anonym retting av prøver i norsk skole», sier Høyre. At flere fagfolk protesterer med alle midler de har, alt fra velskrevne og faktabaserte kronikker til å si opp jobbene sine, ser ut til å gå dem hus forbi.
12 år gamle Neda, som bor på Dale mottakssenter, trenger et hjem og en identitet. Hun trenger stabilitet, trygghet, å føle seg ønsket. Hun er bare barnet, men har allerede rukket å møte en virkelighet ikke engang alle voksne tåler. Neda har bodd i mottak nesten hele sitt liv. Norsk barnevern jobber ut fra lover og regler som skal beskytte barn, som skal gi dem en fullverdig barndom.
Vi diskuterer til stadighet ettåringen i barnehagen. Både faglærte, foreldre, politikere og forskere melder seg inn, men konklusjonen uteblir. Jeg har alltid sagt at en god barnehage er en god barnehage også for ettåringen. At en avdeling med kompetent personale også er kompetent til å være et godt tilskudd til ettåringens liv og hverdag. De aller fleste barnehagene i Norge er gode. Og det holder jeg fast ved.
Jeg er sosialdemokrat på min hals. Dere vet, vi som er imot alt. Moral og pekefinger, det er oss. Eller så er dette måten noen velger å fremstille oss på. Ofte tilhører de den blå fløyen. Jeg tror ikke alle forstår at styring ved lovverk, normer og reguleringer gir frihet for den enkelte på sikt.
Den norske kulturen er stadig i utvikling. Vi har bygd den i møte med andre land og kulturer, murstein for murstein. Matkulturen vår likeså. Goro, komle, smalahove og rømmegrøt er bare eksempler på det vi har tatt med oss igjennom tidene. Stadig nye elementer kommer til, også fra det store utland. I dag kan vi vel si at spaghetti, pizza og hamburger er en del av vår matkultur.