Høyre lanserer denne uken sin barnehage»pakke», men ulikt alle andre pakker jeg har fått i mitt liv finnes det ingen positive fortegn. Høyre tror kanskje at det er lurt å nærme seg rødgrønn politikk, og å gå hardt ut mot barnehagens virke, men det viser bare usikkerhet rundt egen politikk og liten kunnskap om det å jobbe i barnehage.
Nominasjonskomitèen i Arbeiderpartiet i Rogaland har gjort en grundig og glimrende jobb. Vi har så langt en fantastisk førsteplass å skilte med, og en like fantastisk tredjeplass. Selv om jeg synes Frode Berge, som har kapret andreplassen i denne runden, er dyktig – er det ikke han som hører hjemme der nå. For i AUF i Rogaland har vi en av dette landets dyktigste politikere.
Når vi vet at kunnskap avler fred, hvordan kan da noen ønske privatskoler? Eliteklasser? Kontantstøtte? Hvordan kan da noen ønske en politikk og et samfunn hvor klasseskillene øker? Hvis vi mener at integrering er viktig, hvorfor sier vi da ja til så mye som motarbeider det? I disse dager diskuteres det om det ville være på sin plass med nok en kristen privatskole i Rogaland. Jeg sier nei.
Det er lørdag. De ferske rundstykkene har kommet i hus, takket være en snill far. Det lukter deilig nykokt kaffe, rent gulv og trykksverte. Aftenbladet ligger på bordet. Lørdagsutgaven er best. Det første jeg leser er alltid Arild Abrahamsen og Sven Egil Omdal. Arab-bloggen, som endelig er tilbake fra ferie, åpner sinnet mitt og får fram smilet – får meg til å ønske meg tilbake til syttitallet.
NRK Rogaland kjører en sak om matpakker i dag. Noen barn får kneippbrød med leverpostei, mens andre barn får gulerøtter utskårne som bokstaver, eplebiter i hjerteform og brødskiver formet som blomster med seg på skolen. Skaper dette klasseforskjeller, lurer NRK Rogaland på. Denne saken kommer nesten samtidig med mobbeundersøkelsen som ble offentliggjort for noen dager siden.
En del av det å være politiker er å ha et åpent sinn. Å være nysgjerrig. Det å hele tiden ha et bredt perspektiv, og å holde tritt med samfunnet fra mange vinkler, er nesten avgjørende for vårt virke. Det å se ting fra innsiden, er desto viktigere, og i dette tilfellet bare positivt. Jeg har aldri vært noen festivalgjenger.
VG skriver i sin leder i dag at Jens Stoltenberg må gå av. Tenk at journalister i lederposisjoner kan klare å lire av seg noe sånt. Kanskje er det denne journalisten som bør gå av… Jeg har stor tro på journalister generelt – og respekterer dem som en fjerde statsmakt. De må aldri glemme sin oppgave. De har ikke bare en samfunnsrett, men også et samfunnsansvar.
Hiphop er ungdom. Ungdom er opprør. Ungdom er protest, sinte tekster, dramatikk og det ekstreme – og noen ganger til og med det positive og glade. Ungdom er kanskje de viktigste kunstviterne vi har i dette landet. De skal vise igjen. Jeg savner egentlig mer ungdomsopprør. Mer sinne, og engasjement over samfunnet vårt. Før i tida engasjerte ungdom seg.
Det plasker og yrer om hverandre mens vi venter på sommerværet. Det er agurktid i avisene, og flått og Frp konkurrerer om oppmerksomheten vår. Litt plass gjør mediene også til alt som spiller på samvittigheten og usikkerheten vår. I dag fikk småbarnsforeldrene gjennomgå. Det nærmer seg nytt barnehageår, og for ettåringene: Den aller første erfaringen med barnehage. Jeg tror de aller fleste foreldre gruer seg.
Utøya 2011 skulle bli mitt livs eventyr. Min største drøm som 21 år gammel politiker, AUFer og kvinnesakskvinne, var å få møte Gro. Jeg ble forhindret fra å reise. På søndag var jeg på Utøya for første gang i mitt liv. Det har vært et turbulent år. Valgkamp, nytt studie, blogging, intervjuer, reiser og masse politisk arbeid. Og innimellom alle disse små, trivielle tingene som blir hverdagen, lå sorgen.
Vi politikere bruker mangt et middel for å nå fram med budskapet og partiet vårt. Og i noen tilfeller også for å markedsføre oss selv. Senterungdommen har tatt saken i egne hender, kan man vel si – og laget en kalender. Det er ikke bare Senterungdommen som velger å profilere seg via push-up og morgenkåpe. Tutta gjorde nettopp akkurat det samme, og er «Såååå glad for at hun ble spurt, altså».