Foto: Privat
Det jeg leser i Aftenbladet i dag, gjør meg sint. Det gjør meg oppgitt. Over at jeg utdanner meg til et yrke som fremdeles ses på som et typisk lavstatusyrke. Det burde ikke være sånn.
I skrivende stund leser jeg til eksamen i pedagogikk. Pensum er på rundt fem bøker, og vi skal ikke kunne sitere forfatter, men virkelig gå i dybden på hvert tema. Reflektere. Jeg utdanner meg til førskolelærer. Akkurat nå jobber universiteter og høyskoler rundt om i landet med å forbedre utdannelsen vår. De som starter på utdannelsen til høsten, blir hetende barnehagelærere. Dette er et ledd i å øke vår status. Det er bare så synd at dette arbeidet nesten daglig motarbeides, av ubetenksomme uttalelser i media og rundt kjøkkenbordet i våre hjem. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; jeg tar ikke tre års blodslit av en utdannelse for å få bachelor i bleiebytting.
Når en som jobber som feier står frem i Aftenbladet i dag og bruker førskolelærerstreiken som argument for sin egen lønnsforhøyelse, da er det noe alvorlig galt. Ti tusen elementer skiller våre karriereveier fra hverandre. Et viktig stikkord her, er utdannelse. Utdannelse må alltid lønne seg. Viktigheten av førskolelærerens yrke og bachelorgrad må aldri undervurderes. Ei heller feierens, men de må ta sin egen kamp.
Førskolelærere streiker med god grunn. De vil ha en lønn som står i forhold til den jobben de gjør og ansvaret de har, samt få uttelling for utdannelsen. Når vi ser på andre yrker her i Norge, hvor en bachelorgrad ligger til grunn, er det lett å forstå førskolelærernes kamp for lønn og status. Jeg vet at når jeg er ferdig med min utdannelse og skal begynne å jobbe, må jeg ha noen å bo sammen med hvis jeg ikke skal fortsette å bo hjemme hos mor og far. Dette er urovekkende. Og galt. Lønna en nyutdannet førskolelærer får, står ikke i stil til utdannelsen. Hver dag er en utfordring når man er førskolelærer, og vi elsker det vi gjør, men vi vil gjerne ha mat på bordet mens vi gjør det. Og penger til husleien. Lykke alene kan ikke betale husleia vår.
Kjære Helge Hansen, vit at dine uttalelser ikke akkurat bidrar til antall søkere til førskolelærerutdanningen. Ei heller lokker du flere inn i yrket, og det på tross av at vi har en stor førskolelærermangel i Norge. Dette handler ikke om deg. Det handler om Norges befolkning, og hvorvidt våre små innbyggere skal sikres et godt tilbud også utenfor hjemmet.
Vår jobb som førskolelærer består i å forholde oss til barn. Det viktigste og lettest påvirkelige vi har her i livet. Det er under de første leveårene at identiteten vår dannes, ergo er vår kompetanse et viktig tilskudd til mor og fars kompetanse på sitt eget barn. Bak disse barna står det foreldre, som vi også skal forholde oss til – og hvis behov vi skal ivareta hver eneste dag. I tillegg tilsier vår utdannelse at vi kan lede en hel avdeling med voksne og barn, ja, til og med en hel barnehage! Vi har ansvar for det pedagogiske opplegget og skal kunne garantere et godt pedagogisk opplegg hver eneste dag. Her ligger det mye ansvar. Så, kjære feier: Du må gjerne ta din lønnskamp og du gjør helt klart en viktig jobb. Men ikke trø på yrket mitt, eller utdannelsen min, i prosessen.
Kommentarer