Foto: Kent Skibstad. Ingen av kuene vil assosieres med saken.
Demonstrasjoner og aksjoner er noe vi mennesker har benyttet for å markere våre behov og synspunkt helt siden tidenes morgen. Det å demonstrere er et positivt og svært demokratisk virkemiddel for folket. Derfor må vi vise denne formen for kommunikasjon, respekt. Først da får den innflytelseskraft.
Det pågår aksjoner over hele landet. Noen velger å benytte seg av demonstrasjonen som et kommunikativt middel, andre viser totalt fravær av forståelse for andres situasjon ved f.eks. å tømme en tank med melk på torget i byen. Vi har faktisk ikke lov til, synes jeg, å tømme ut melk i et sluk, når vi ser hvor mange fattige vi har rundt oss i denne verdenen. Det bidrar bare til å lage forskjeller, og å gjøre folk sinte. Da oppnår jo bøndene ingenting. De som igår valgte f.eks. å stenge E39 har allerede stengt for et samarbeid med dem de vil ha noe av. De motarbeider sine meningsfeller, bryter norsk lov, og involverer en uskyldig tredje part. Da har de ikke sikret seg sympati der heller. Forfallet er komplett, liksom.
I skrivende stund meldes det om at dere har tenkt å aksjonere ved å fjerne brød fra Rogalands butikker på tirsdag. Hvor har dere tenkt å gjøre av alt dette brødet? Sende det til trengende, i det minste? Og hvorfor skal dere ramme en uskyldig tredjepart, forbrukerne som kjøper DERES varer, i jakten på forståelse hos politikerne? Hvor skal barnehagene få brød fra, dersom alt blir tomt? Er dette takken for at dere har hatt blant landets største inntektsvekst i løpet av de siste fem årene? Er dere virkelig så egoistiske?
Det kanskje mest primitive jeg har sett i denne saken, er han stakkaren som ble hengt opp i flaggstanga. Jeg fikk litt assosiasjoner til korsfestelse. Hvem skulle han forestille, der han hang? Hva signaliserer dette? Vekker det stor respekt hos politikerne, tror dere? Jeg tror nemlig ikke det.
Dessverre ødelegger jo de ovennevnte aksjonsformene for det originale budskapet. De oppnår ingen verdens ting. Det har vi sett en del eksempler på gjennom tiden.
For å starte en kommunikasjon med myndighetene må dere gjerne aksjonere for meg, men jeg savner yrkesstolthet. Og jeg savner verdigheten. Respekten for forbrukerne. Og respekten for norsk lov. Tenk hvor mye mer dere kunne oppnådd dersom dere hadde tatt kontakt på en annen måte. Plakater, appeller, og boder med alle de gode nisjeproduktene dere har å tilby – midt på torget. Mest sannsynlig hadde dere ikke bare fått kontakt med folk, men også vunnet folket og halve kongeriket. Dette er bare flaut – og en uintelligent måte å fremme budskapet sitt på. Bruk litt sunt bondevett!
Det sagt, så forstår jeg godt frustrasjonen deres. Å være bonde i Norge i dag er utakknemlig og hardt arbeid. Selv er jeg enormt glad og takknemlig for all den gode maten bøndene i dette distriktet produserer. Alle de gode produktene vi ikke ser liknende av verken i butikken eller andre steder. Naturlige, gode råvarer som er sunne og fantastisk gode. Ikke minst ferske, fordi de er kortreiste. Jeg er fan! Så fikk jeg sagt det også, midt i denne moralprekenen. Greit med litt balanse.
En av de viktigste elementene våre i denne urbane verdenen, er gården og de som driver den. Vi trenger å holde fast på tradisjoner midt oppi alskens nytt og polert, vi trenger å se vår egen opprinnelse – vår kulturarv. Så om noen lurer på om vi trenger bøndene, er svaret et rungende ja! Samtidig vet vi at bøndene har hatt en inntektsvekst på 77% de siste fem årene. Trenger jeg å poengtere under hvilken regjering? He, he. Og da tenker jeg at dersom dette ikke er nok for å holde bonden på gården, må kanskje bonden bli litt mer innovativ i forhold til måten han driver på. Et taktskifte, kanskje? Det kan jo ikke være inntekten som er problemet her?
Desto mer mat vi produserer her i landet, desto bedre kontroll har vi på det vi putter i munnen. Desto mer kan vi gjøre for å rette opp igjen den fatale skaden vi gjør på klimaet, nesten bare ved å være til, her i Norge. Med andre ord: Det er i vår alles beste interesse å hele tiden se på måter å samarbeide med norske bønder på. Og da trenger vi innspill. Kontinuerlige innspill. Bare ikke på denne måten. Og ikke bare rundt oppgjøret, men alltid. Og hvor er organisasjonen deres? Hva gjør de i forhold til det å vise igjen hele året? Her savner jeg kreativitet.
Kommentarer