Foto: privat
Ja, Sven Egil Omdal, til ungdommen! Jeg leser vanligvis alt du skriver og setter stor pris på din fripenn. Denne gangen traff du ikke helt hos meg. Jeg føler meg virkelig som en av Arbeiderpartiets juveler. Det kan ingen ta fra meg.
Vi i AUF er Arbeiderpartiets juveler. Jeg tror jeg kan si at vi aldri tviler på akkurat det. Omdal setter det å være en juvel i dette tilfellet i assosiasjon med det å være til pynt. Nå kan jo ikke jeg snakke for hele AUF, men jeg føler selv at denne betegnelsen er en god betegnelse. En som har oppstått av dyp respekt og kjærlighet for AUF som organisasjon og som enkeltindivider – som kjemper for saker de tror på. Ikke en som betegner oss som pyntegjenstander – og historien vår viser også at dette er helt feil. Det blir litt som når foreldre kaller barna sine for juveler – det mest dyrebare de har.
La oss se tilbake ett år. Det var landsmøte i Arbeiderpartiet. AUF deltok. I saken om EUs tredje postdirektiv var det strid mellom moderparti og ungdomsparti. Ungdomspartiet vant fram etter en lang og hard kamp. Dette er bare ett eksempel. Vi blir hørt. Vi er ikke bare til pynt.
Videre snakker Omdal om AUFs kamp for asylbarna, og hvordan den ikke har ført fram. Men det er en pågående kamp, en vi kanskje har klart å forlenge med vårt engasjement for disse barna. Og en som har blitt gjort ti ganger vanskeligere nettopp på grunn av den interne motstanden. Og fremdeles jobber vi i AUF hardt for at asylpolitikken vi fører i dette ganske land skal være human. Vi jobbet også mot returavtalen med Etiopia. Vi er steinen i skoene til Arbeiderpartiet, slik også Cecilie Bjelland oppfordret oss til senest på forrige årsmøte. Vi er steinen i skoen til Jens. Vi gnager. Om vi ikke klarer å forandre veien han går på i denne saken, blir ferden hans i alle fall mer ubehagelig. Og det er vi stolte av. Siste ord er ikke sagt i denne saken.
Jeg tør å påstå at vi i AUF likestilles med Arbeiderpartiet, like ofte som vi står alene. Vi samarbeider med Arbeiderpartiet like ofte som vi motarbeider dem, kanskje oftere. Og vi har stor innflytelse. Vi deltar i samtlige interne prosesser, og jeg vet ikke om man kan si det samme om alle andre ungdomspartier. En annen ting jeg også synes er fint i AP er den korte avstanden fra øverst til nederst, fra bunn til topp. Å være AUFdelegat på årsmøte i Rogaland AP med statsministeren tilstede, hvor nesten alle fra Auf var på talerstolen, var en fin opplevelse.
Jeg synes også det blir litt ufint å trekke dette opp imot den pågående rettsaken. At ABB ikke fikk anledning til å spørre ut Tonje Brenna, synes jeg er flott. Det hadde blitt helt feil om en AUFer skulle stå til rette for ham. Det er tross alt han som er den tiltalte her. Tenkte du ikke på det, når du skrev dette?
Hvis dette fremstår som en forsvarstale, så vil jeg avvise det på det sterkeste. Det er ikke det jeg driver med. Jeg forklarer simpelthen mine tanker rundt Omdals fripenn – for dem er det mange av. Jeg har høy respekt for hans fripenn, og leser dem alltid. De får meg til å tenke. Det trenger jeg – som politiker og som medmenneske. Som enkeltperson. Men siste ord er ikke sagt – verken i denne saken, eller de andre som pågår i aller høyeste grad i hovedstaden og ute i lokallagene.
En sak blir til som en rose i Arbeiderpartiet: Den sås som en tanke, slår røtter i lokalpartiene, forgrener seg i folket og springer til slutt ut som en ferdig rose til beste for alle.
I alle disse prosessene står AUF like stødig. Vi er involvert i hver eneste en. Og hver prosess er like verdifull for oss, som i moderpartiet.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Kommentarer