Foto: Kent Skibstad
I denne avgrunnen kom det mest dyrebare til syne: folks verdighet og mot. – Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen skrev denne setningen etter Utøya. Og det er en setning som har blitt ved meg. Den er så fin – og likevel også et bevis på enkeltmenneskets styrke når det er i krise. På at enkeltmennesket, når det står i avgrunnen, viser en enorm verdighet og et stort mot. Jeg har tatt det med meg videre, også til flere politiske saker i etterkant. I dag fikk jeg bruk for det igjen.
Erna Solberg har i dag gått hardt ut mot noen av samfunnets svakeste. Hun har sparket dem som ligger nede. For med enkle ord og i beste Frp-stil forteller hun om andre mennesker sårbare situasjon som om det er det enkleste i verden. Hun går ut i media og med den største selvfølgelighet hetser mennesker. Skaper skiller. Fremhever forskjeller. Skaper mistillit hos folket. Hun er ikke alene om å omtale mennesker som mottar sosialhjelp på denne måten – media har gjort forarbeidet i flere uker nå. Hun har kalt dem late. Og hvis de ikke tar imot den jobben hun gir dem, uansett hvor i landet den måtte befinne seg, synes hun de skal få 70 kroner i dagpenger. Det er omtrentlig det samme som en innsatt i fengsel her til lands får i dagpenger. Og innsatte i norske fengsler har jo kost og losji utenom. Ikke minst er alle helseutgifter dekket. Har Erna tenkt at disse 70 kronene skal finansiere bussreisene for å kunne søke på jobber? Er Erna klar over at disse 70 kronene dagen faktisk er under halvparten av fattigdomsgrensen? Det var da jeg begynte å lure på et relativt vesentlig spørsmål: Hvem mottar sosialhjelp i Norge i dag?
Er det den typiske «NAVeren» vi leste om i avisa for ikke lenge siden? Er det disse menneskene som representerer sosialhjelpsmottakere i Norge i dag? Jeg har bladd meg igjennom uttallige rapporter og lignende, og finner bare dette: Mennesker som mottar sosialhjelp i Norge, gjør det fordi de trenger det for å leve et verdig liv. Noe har gått galt på livets landevei, og NAV må hjelpe disse menneskene i gang igjen. Her gjør NAV en kjempejobb, selv om det bare er den negative omtalen som får medieplass.
Den typiske sosialhjelpsmottakeren er sjelden en arbeidsledig som nekter å ta imot jobben NAV gir dem. Det finnes uttallige årsaker til at de ikke tar imot jobben de får. Det kan være psykisk sykdom, mistet rett til skoleplass, rusproblemer, uholdbar bosituasjon, kronisk sykdom eller uavklarte medisinske forhold. Men utenpå er vi jo relativt like – og da har Erna vanskelig for å se individet som ligger innenfor. Individet som har gått igjennom uttallige undersøkelser og kanskje behandlinger, og som så går inn i en vanskelig påkjenning med å søke om disse pengene. For det er ingen lett prosess å komme dithen at man blir sosialhjelpsmottaker i Norge. Den er tidkrevende, og for mange er den vond. Flau. Og bedre blir det ikke av å lese slikt vås som dette i avisene.
Videre kan Erna fortelle at den rødgrønne regjeringen gjør et slett arbeid på dette feltet. Det hun glemmer å nevne i tillegg, er alt det vi har gjort: Vi har sørget for å beholde arbeidsmiljøloven, slik at det er godt, trygt og attraktivt å være arbeidstaker i Norge i dag. Vi har holdt Norges arbeidsledighet nede, nå fortsetter den å synke – og vi har lavest arbeidsledighet i Europa. Vi har innført IA-bedriften, som bidrar til en enda bedre arbeidsdag for ansatte. Og vi fortsetter å jobbe for at alle som klarer å jobbe i Norge, skal få det:
Vi skaper og deler - og skaper mer fordi vi fordeler bedre. Med den rødgrønne regjeringen i førersetet har Norge skapt over en kvart million nye arbeidsplasser.
Da jeg diskuterte dette på nettsamfunnet Twitter, med flere Høyrepolitikere i Stavanger, fikk jeg et sitat fra Bjarne Håkon Hansen servert. Han sa: «Alle skal opp om morran.». Dette er jeg enig i, fordi alle skal kunne stå opp hver morgen og føle at de er verdt noe. Alle skal kunne se seg i speilet med verdighet. Jeg er redd for at de foregående ukenes mediehetsing av sosialhjelpsmottakere, skal frata mange verdigheten og stoltheten. Ikke glem at sosialhjelpsmottakere blant annet er uføretrygdede, sykemeldte og pensjonister. Her skjuler det seg mange grupper, og Erna rammer dem alle ved å skilte med egen redsel for at de skal bli som dem. Hun viser ikke sine egne velgere tillit. Trør dem ned i søla. Sparker dem som allerede ligger nede. Hun har satt prislappen på dem: 70 kroner dagen er hva de er verdt.
Kommentarer