Utsnitt fra enkelt søk på "#svgbystyre" på Twitter.
Den største diskusjonen i gårsdagens bystyremøte i Stavanger var tilsynelatende verken eldreomsorg, idrett, kultur eller søndagsåpne butikker. Nei, da. Det var Twitter. Og hvorvidt folkevalgte (med trykk på «folkevalgte») politikere får lov til å tvitre litt fra salen.
Det er visst distraherende med all denne tvitringen. Det forhindrer visst at representantene følger godt med. Kanskje hever det blodtrykk og gir deg kreft også. For min del vil jeg si at jeg følger bedre med hvis jeg tvitrer samtidig. Jeg lærer best når jeg skriver ned, og forstår mer. Men ser man på Twitter (noe grinebiterne ikke har gjort, fordi de åpenbart tror det er djevelens verk) ser man at tvitrepolitikerne må ha fulgt med for å kunne skrive det de skriver. Det kommer slående sitater, presise analyser og festlig humor i fleng. Er ikke det bare litt friskt, da?
Det er noe ganske selvmotsigende med å oppfordre oss unge til å bringe våre «friske, unge krefter» inn i politikken – for så å nekte oss å kommunisere på vår egen plattform. Her i Sola har visst noen funnet den gylne middelvei – uten at jeg kan huske at den ble nevneverdig diskutert i forkant. Forøvrig er jo gjennomsnittsalderen i kommunestyret her femtiognoe. Det kan ha noe med saken å gjøre. Jeg hørte endog noen nevne gretne gubber i denne sammenheng.
Jeg tror Twitter er kjempeviktig på mange måter for oss politikere, og syns faktisk de gretne gubbene kan anskaffe seg en Twitterkonto og bli med på festen. Mat kan de hente senere.
En annen sak er at vi har blitt vist velgernes tillit senest i september i fjor. Fordi vi brenner for politikk. Jeg har min spanske tro på at noen gidder å jobbe så hardt for å komme inn i bystyret, for så å heller spille Angrybirds på den nyvunne iPaden under møtet. Ha litt tillit til oss, da.
Og så har vi rekrutteringen, da. Jeg tror Twitter er et fantastisk verktøy for å vekke interessen hos flere politikerspirer. For å gjøre dørstokkmila kortere inn i politikken. Vi formidler kanskje at sakene vi jobber med ikke er aldeles uoverkommelige, og at man ikke trenger noen mastergrad i vanskelig språk for å bli politisk aktiv. Mange ser at de sakene vi har på dagsorden er helt vanlige ting som angår og påvirker oss alle. Kanskje kan dette vekke interessen og øke engasjementet blant folk flest.
Senest i dag påstod noen at Twitter var en sånn venneklubb. Men jeg er slett ikke venner med flesteparten av de jeg følger. Mange er sånne virtuelle «connections» som helt sikkert har stor interesse av rapportene fra kommunestyret i Sola.
Forøvrig har vi velgere som bor på landet, også. Det er ikke like lett for alle velgerne våre å være tilstede i salen under debatten. Sosiale medier er et ypperlig verktøy for dem – både for å delta i debatten og for å følge med. Hvis vi skal ha alternativ som passer alle, og det synes jeg vi skal, så må vi slutte å gå baklengs inn i framtiden.
Nei, altså. Men Twitter er viktig. For demokrati og folkeopplysning, ikke minst. For debatten. For det skaper debatt. Vi sitter der vi sitter fordi vi er valgt av folket til å gjøre en jobb. Folket er på Twitter. Det er for meg helt naturlig å gi dem et lite vink om hva vi driver med på disse møtene. Det synes jeg faktisk de fortjener. Og avisene er sløve på dette punktet. Bortsett fra bystyret i Stavanger, da. Dette på tross av at navnet til avisene skulle tilsi at de er interessert i hele regionen. Hurra for Rogalands Avis, som overførte direkte fra bystyret i Stavanger i går. Når kommer dere til Sola?
Kommentarer