En kebab til besvær

Foto: Colourbox

Veien til en manns hjerte går gjennom magen, sies det. Og jeg tror nok dette gjelder kvinner også. Derfor finner jeg ingen logikk i å slutte å selge Kebab etter klokka to på natta – det er jo da vi trenger all den kjærlighet vi kan få.

Og etter en kveld på byen, står det for oss som åpenbart at bare Kebaben kan tilføre oss dette. Legg merke til at jeg skriver Kebab med stor K. Kebaben er hellig. Man kødder ikke med Kebaben. Og når den typen har svikta deg, det har regna så håret klistres til panna og krøllene er historie, brunkremen ligger i kløfta, og når utestedet har stengt og du venter på nattbussen, har du bare ett eneste lyspunkt: Kebaben. Den står foran deg som en lysende mulighet til litt glede i en ellers ganske grå natt. Eller, for den saks skyld, etter en vellykket tur på byen. En av de kveldene hvor alt bare gikk din vei. Med sitt lammekjøtt og sin deilige, halvsterke, dressing som renner nedover haka, og sin aluminiumsfolieinnpakning som glinser mot deg som solstrålene en varm sommerdag. Den har sjarm. Mer enn noen andre du møtte denne kvelden. Og det er kjærlighet ved første blikk.

Uten mat og drikke, duger helten ikke. Og når klokka runder ett, og man i alle fall har drukket kvoten sin, trenger man mat. Hvis ikke, kan dette få sine konsekvenser. Noen av oss blir både gretne og i overkant kranglete uten mat etter all den drikka. Dersom hensikten med å stenge matsalget tidligere er å få vekk volden i sentrum, ser jeg for meg at dette virker mot sin hensikt. Det er allerede en panisk stemning over køen til Kebaben. Alle skal ha Kebab, og alle skal ha det fort. Jeg ser ikke for meg at stemningen blir mindre panisk dersom de lukker luka klokka to. Det er jo å be om ville og hissige tilstander mellom ett og to. Og hva med taxikøene? Fulle, sultne folk som klorer ut øynene på hverandre.

Da er det jaggu godt vi har de barmhjertige samaritanene, Fpu, som deler ut pølser en lørdags natt – i protest, men sikkert også i håp om å vinne noen stemmer. Jeg tenker at de aller færreste av oss lar oss lure av ei skarve pølse til å stemme annerledes ved valget, da bør den minst komme fra Idsøe, men det er jo litt søtt, da. Og typisk Frp å tro at vi er enkle nok til å la oss kjøpe av ei med alt. De er jo stadig ute og vifter med pølsene sine,- men dèt er en annen sak. Èn ting er i alle fall sikkert: De må snart innse at dette ikke slår positivt ut på gallupene for deres del.

Debatten har fløyet høyt på sosiale medier de siste dagene. Folk brenner for kebaben. Ikke SV, da, de tenker på barna i Afrika. Og hvordan Fpu kan våge å dele ut pølser, uten så mye som en tanke for de stakkars barna som ikke har noenting, er for SV et mysterium. Jeg tar meg selv i å lure på hva som er verst; praktfulle hjertesjokolader i rød innnpakning, som SV valgte å dele ut i valgkampen, eller ei med alt. Jeg er sikker på at vi, om vi sløyfa alt valgkampmaterialet, og heller sendte pengene til de som trengte det, ville mange hatt det bedre. Jeg er også sikker på at bussreisende i Rogaland ville hatt det litt bedre dersom samferdselsutvalget i fylket ikke valgte å bruke mangfoldige tusenlapper på en tur til Frankrike. At de sitter i Frankrike og leker med Brio togbane mens jeg står og fryser hver bidige morgen, gjør meg tilnærmet bitter. Jeg ser det absurde i at vi som reiser kollektivt bruker morgenene våre på å stå og fryse i et busskur uten særlig ly for vinden. Vi venter på en buss som aldri kommer. Ihvertfall langt over rutetid. Vi sier blidt god morgen til bussjåfører som bare fnyser tilbake, og setter oss i skitne seter med reell fare for å få tyggis på baklommen. Kanskje burde sjåførene bli sendt til Frankrike på service/smilekurs, og kanskje burde samferdselsutvalget brukt mer tid på å se på sin egen regions tilbud. Alt til sin tid. Jeg har sagt dette før, og jeg sier det igjen: I en tid hvor vi bør tenke på miljø, må vi satse kollektivt mer enn noensinne. Da må vi ha et busselskap som fungerer maksimalt. Vi må ha bussjåfører som smiler, som har yrkesstolthet og som kan rutene sine. Vi må ha busser som kommer på tiden. Vi må ha et kollektivtilbud vi kan stole på. Og ikke minst må alle ha tilgang på buss, uansett hvor i kommunen man bor. Hilsen veldig gretten Tjeltabu som må bruke spark til Solakrossen (èn mil) for å ta bussen til Stavanger. Nei, nå sporer jeg visst av. (Heheh, tog du an?)

Tilbake til kebaben: Å stenge matsalget tidligere, vil skape mer uro i sentrum, tror jeg. Jeg har mest tro på å stenge utestedene klokken to, og jeg vil vorspielkulturen til livs. Få folk tidligere til byen, og tidligere hjem. Og la de nå få spise etter endt økt. Kebaben min får du aldri.