Foto: Kent Skibstad
Jeg trodde pietismen hadde sitt hovedkvarter på det mørke vestland blant kyr og bedehus, men…:
«Gud er historiens Gud. Ingenting skjer tilfeldig. Derfor må vi være åpne for den tanke at det kan være en sammenheng mellom Utøya og den politikk Norge fører overfor Israel.» – Per Haakonsen, foredragsholder og forfatter, på foredrag i Sarpsborg Krf nylig.
Min barnetro har alltid basert seg på Guds godhet. At Gud er rettferdig, og den snilleste av de snille. For meg har Gud vært en relativt perifer skikkelse, nøytral for alle politiske synspunkter. En slags hellig, diffus skikkelse som dukker opp der folk ønsker det mest. Selv om jeg synes det gjør inderlig vondt å høre Haakonsen si dette, setter jeg stor pris på at han tør. For uten at han hadde ytret disse tankene, ville vi ikke fått debatt rundt dem. Og de gale tankene ville versert i det miljøet der i Sarpsborg. I og med at det blir debatt rundt dette, får også medlemmene i Sarpsborg Krf et mer nyansert syn på saken. Så igjen; hurra for ytringsfriheten!
Spør jeg en kristen om hvorfor barn sulter i Afrika hvis det finnes en Gud, er det høyst sannsynlig at jeg får dette svaret: «Guds veier er uransakelige»; oversatt til engelsk som «God works in mysterious ways». Men hvis Guds veier er så uransakelige at ingen av oss forstår dem, at han blir så usynlig at vi tør å tillegge ham slike handlinger, da er det noe alvorlig galt, tror jeg. Haakonsen, og Sarpsborg Krfs leder, fremstiller her sin Gud som en slags bøddel. Vi kan få holdninger ut fra de kristne verdiene, men handlingene er det jo vi selv som utøver. Jeg tror faktisk ikke at Gud bedriver avstraffelse – og jeg tror også at det er farlig å tillegge ham denne rollen, kanskje spesielt med tanke på våre barn og unge som ferdes i kristne miljøer. Det må jo være direkte skadelig for et barn å tro på en sånn Gud.
Noe annet som slår meg når jeg igjen og igjen leser denne uttalelsen, er kontrastene i samfunnet vårt. For om en muslim hadde sagt noe lignende, ville det blitt rabalder. Om en muslim hadde sagt at Utøya var Allahs straffemetode, hadde konsekvensen blitt demonstrasjoner, en mengde uttalelser i media,- og det hele hadde mest sannsynlig endt i nok en debatt om «den farlige religionen islam». Jeg tenker som så at det ikke er islam i seg selv som er farlig, men menneskene som tolker og utøver den. Det samme gjelder nok også innenfor kristendommen – og alle de andre religionene vi har i verden. I dette tilfellet tillegger de to Gud meninger og egenskaper som jeg tviler på at det er hold i noe sted. Dette har aldri jeg lært om på søndagsskolen (jeg fikk altså fem stjerner på kortet mitt. Haha.).
Jeg stiller også spørsmål ved om Gud egentlig er så politisk engasjert. Jeg vet ikke hvem han synes mest synd på; palestinerne som hver dag mister noen de er glade i, som sulter og blir utsatt for forferdelige handlinger, eller israelerne som… Ja. Nå skal ikke jeg si at jeg har sett ham gå med palestinaskjerf heller, altså, men poenget mitt er at jeg vil bort fra denne salige blandingen av politikk og religion. De to har virkelig ingenting med hverandre å gjøre, etter mitt vett.
Krfs leder, Knut Arild Hareide, sitter i Stortingets 22. juli-komitè. Som leder. Han gjør en strålende jobb. Han gjør en varm og god figur, og jeg ble glad da jeg så at han tar avstand fra det Haakonsen sa. At han var raskt ute med å avkrefte at dette var noe Krf i sin helhet stod for. Bare dette i seg selv viser hvordan vi mennesker tar religionen vår, og Guden vår, og former dem slik vi selv ønsker. Etter våre egne erfaringer, og vårt eget miljø. Samfunnsdebatten er utrolig viktig her. Det er viktig å få fram alle kontrastene i denne diskusjonen. Men når èn person uttaler seg så bombastisk om en så grusom handling, er det viktig for meg som AUFer at noen fra «samme leir» tar avstand. Takk, Hareide.
Jeg tror at om Gud fikk velge, ville han ha vært sosialdemokrat. Kan det være noen tvil om det? Han ville ihvertfall ikke vært medlem av Sarpsborg Krf. Til det er han åpenbart alt for god. Kanskje sitter han der oppe og gremmes, mens han nyser litt i palestinaskjerfet sitt av influensaen som har nådd oss alle på denne tida.
Min Gud er god, glad i kaffe og sosialdemokrat. Min Gud ser at han har gitt oss verktøy igjennom våre kompliserte sinn, men også han har sine begrensninger (bare tenk for en vanskelig jobb han har…). Vi mennesker må selv ta ansvar for våre handlinger. Min Gud vil det beste for alle mennesker, og sørget med resten av oss den 22. juli – og vil slett ikke frata Anders Behring Breivik ansvaret for handlingene han selv utførte så kaldt. Det er min Gud. Heldigvis velger vi selv hvem vi vil tro på.
Kommentarer