Foto: Kent Skibstad
Det er 1. desember i dag. Nå har vi en hel måned på oss til å skape nye minner og å videreføre de gamle.
Jeg, for min del, synes det er godt at butikkene begynte i midten av november med pynt og salg av julete ting. Da har jeg god tid å planlegge på, og en bred horisont med muligheter. Som den kontrollfriken jeg er, setter jeg pris på det. Vi politikere ville kanskje ikke ha kalt det å begynne tidlig, men snarere å «effektivisere høytidsmarkedet og sette fokus på planleggingsfasen». Med tanke på tidsklemma vi lever med i dag, er det godt å ha tid på seg. Jeg vil ha hele førjulstiden, fra 1. desember til julaften, jeg vil ikke gå glipp av en eneste dag med gløgg, julelys, baking, mandariner og smilende barn med nisseluer. Forventningsfulle barneøyne som lyser opp med èn gang man nevner jul. Eller advent. Eller nissen. De tror på nissen. Enda. La dem få fortsette med det.
Foto: Privat
Mange barn har ikke rukket å bli realister, det er kanskje derfor jeg trives så godt med barn og jobben/utdannelsen jeg har valgt. De sluker pepperkaker med livets lyst, uten tanke for karboene, de ser med ærefrykt på de fine julelysene som henger i butikken, uten tanke for hvor glorete det enn måtte være, og de diskuterer nissen som et viktig, eksistensielt spørsmål – som om det var en religion. Når du spør dem hva de ønsker seg til jul, har mange av dem ønsker som viser de myke verdiene de innehar. Hvem har sagt at dagens barn er overfladiske? Kravstore? Og hva gjør eventuelt at noen barn er det i dag?
Barn er ikke født materialister. De blir det ikke før vi har påvirket dem lenge nok. Da jeg ringte min åtte år gamle niese for å spørre hva hun ønsket seg til jul, var svaret: «Jeg ønsker meg et bilde av oss to, jeg, tante Maren.». Tantehjertet mitt smeltet. Igjen. Og jeg, som hadde rukket å la meg påvirke av utenforliggende omstendigheter, hadde egentlig tenkt å kjøpe et PC-spill til henne. Et pedagogisk et, sådan – men likefullt kjøper man det på Elkjøp for kroner og øre. Ikke så veldig mange øre, da. De er ikke så relevante lenger.
Pepperkakepynting med barn er kjekt! Foto: Privat
Jeg tenker at desember må være den fineste måneden å bruke til å skape minner. Minner som store og små kan ta med videre. Gode minner. Minner som gir oss lyst til å videreføre, som gir oss lyst til å skape og dele – og som vi kan ta fram igjen hele livet, og varme oss på. For meg innebærer desember muligheter. Både til å skape disse minnene, men også til å formidle dem. Kunnskap, glede, humor, varme og medmenneskelighet. Det er den viktigste kapitalen vi tar med oss videre gjennom livet.
Det er også derfor jeg vil bruke litt tid på å delta på veldedige arrangementer i år. Ett av dem foregår under Sandnes julemarked, hvor gode, lokale band (Aaslandbros og Olav Larsen & the Alabama Rodeo Stars) spiller gratiskonsert (eller grytekonsert, som det kalles) på Gamlatorget. De oppfordrer til å legge igjen noen kroner (eller en gave) i Frelsesarmeens gryter. Jeg har også tenkt å bidra med et par gaver i grytene, og gleder meg til fin musikk i tillegg. Varaordfører i Egersund, Unn Therese Omdal, skrev dette på sin Facebook-profil i dag med tanke på de 85.000 barna i Norge som gruer seg til jul:
«Tar du utfordringen? Kjøp en NY gave til et barn eller en ungdom! Frelsesarmeen vil også i år samle inn gaver til barn og unge som ellers ikke vil få noen gaver. Dette kan vi alle være med på. Men: kjøp en ny gave, alle barn liker å bli gjort stas på med noe nytt. Merk gaven med kjønn og alder, og gi til Frelsesarmeen mens de står med julegrytene sine. Leker og klær. Husk også på på de som er tenåringer, det finnes en del av dem. Jeg skal kjøpe en ny gave. Og utfordrer deg: vil du gjøre det samme? Blir DU med? I fjor klarte FA å samle inn ca 80 gaver. Klarer vi å gi flere gaver i år?»
Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad, sies det. Og så kan vi diskutere hva som gjør en person glad. Er det de myke verdiene, en klem og omsorg? Omtanke fra de som betyr mest for oss? Undervurderer vi folk når vi gir dem en flott, dyr gave? Hadde det holdt med noe hjemmelaget, et bilde, en scrapbook? Hva hadde du blitt mest glad for?
Julen i et nøtteskall? Foto: Privat
Vi lever i et av verdens rikeste land. Allikevel innbiller jeg meg at det ikke finnes land som overgår oss hva sukking og stønning angår – når det gjelder juleforberedelser. Allikevel handler vi julegaver så lommebøkene gråter sine modige tårer, og den ene innpakningen er mer glorete enn den andre. Hva med å fordele dette litt mer? Tenke litt mer på de som ikke har, de som ikke kan feire jul, de som ikke får noen gaver? Dèt må være min oppfordring, idet vi går inn i den måneden hvor vi nordmenn bruker aller mest penger. La oss glede oss over desember, la oss sette pris på det vi har og får, og la oss gi gleden videre til noen som trenger den – det være seg i form av gode ord, en fin gave, gode tanker, omsorg og medmenneskelighet. Tross alt: Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad. La gleden stå i sentrum i desember i år.
Kommentarer