Foto: Kent Skibstad
Det forbauser meg at mens voldtektene blir flere og flere her i landet, og debatten går høyt om hvordan vi skal motvirke dette, så møter likestillingen stor motstand blant folk. Voldtekter er et uttrykk for kvinnefiendtlighet. La oss aldri glemme det.
Maktmisbruk. Det skjer over alt. På gata, i hjemmet, i parker, og det er et verdensomfattende problem. I hovedsak for kvinner.
«I alle tider har kvinnen måttet ta støyten for noen menns aggressivitet og dårlige holdninger. Objektifiseringen er i aller høyeste grad fortsatt tilstede. Over alt. Det er dette vi må jobbe mot. Sammen. Vi må strekke oss etter et samfunn der kvinner og menn er likestilt. Voldtekt skjer over hele verden, og er et verdensomspennende symptom på en kvinneforaktende ukultur. Vi kan ikke bare lindre symptomet, vi må grave dypere. Finne rota, og dra den ut med makt.» – Min egen blogg om voldtekter for ikke lenge siden. Les den her.
For mens tre menn går ut i media og uttaler senest i dag, at kvinner som kler seg utfordrende på byen bare ber om det, gjør noen alt de kan for å gå til frontalangrep på likestillingen. «Jeg er ikke for likestilling,», sier de. «Jeg og min familie har det fint,», sier de. Jeg får si som Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet) sa til meg en gang; Våkn opp! For likestillingskampen er det behov for så lenge noen fortsatt fordømmer de «kjønnsløse venstreradikale ekstremfeministene», som jeg har blitt kalt for de siste dagene. Jeg skjønner at folk ble opprørt over det jeg skrev. Men forandring kommer sjelden som et resultat av lykke, og jeg er glad for at folk har omfavnet debatten. Hvem som er rosabloggere eller ikke, får bli opp til hver enkelt å bedømme. Og interiørblogging kan også være så mangt. Det var bare et eksempel, og veldig satt på spissen. Men det fungerte jo! For noen har faktisk forstått poenget mitt, og begynt å diskutere selve problemet. Hurra for det! Som jente med mange mannlige venner og en kjærlig far, som alltid har respektert meg og kvinner generelt, føler jeg behov for å kjempe for at alle andre jenter skal ha det like bra.
Det er først og fremst viktig å jobbe forebyggende mot voldtekt. Jobbe for å likestille kjønnene (les: ikke å gjøre kvinner og menn like). Vi må praktisere likeverd mellom kjønnene overalt. Der har dagens foreldre, lærere og andre som jobber med og omgås barn en oppgave. Vi må gi barna selvtillit, tro og kraft – slik at de i voksen alder har mer å basere valgene sine på. Valg mellom hvordan de løser konflikter, for eksempel. For voldtekt er vel i det store og det hele et uttrykk for makt. Her minner jeg også om et forslag jeg kom med tidligere, om obligatorisk psykologtime på ungdomsskolen, som et ledd i å fange opp problemer tidlig.
Videre må vi finne strakstiltak å slå i bordet med nå, fordi vi ser at det trengs, og fordi vi må tørre å tenke nytt. Desto mer vi tar på oss skylappene nå, desto mer vi unngår temaet, desto mer vil voldtektsstatistikken skyte i været. Ett av dise strakstiltakene kan være å sette ned skjenketidene. Kanskje til klokka 02:00? For å få folk ut på byen tidligere, så de ikke er så fulle når de kommer på byen. Bloggkollega Tina Bru driver strutsepolitikk når hun sier at vi må slippe løs skjenketidene. Da er jeg redd at alle måtte strekke seg like langt ift. stengetid, og da ville jo folk bare blitt fullere og vi hadde sett de samme opphopningene av folk etter stengetid, tror jeg. Jeg er helt enig med henne i at det er leit at de som lager kvalm på byen skal ødelegge for oss andre, men samtidig føler jeg at hvis jeg kan gå hjem en time tidligere for å være med på å forhindre bråk og voldtekter, så gjør jeg med glede det. Hvis folk kommer tidligere til byen ifra vorspielene, er de kanskje ikke så fulle. I tillegg vil jeg at dørvaktene skal bli strengere med hvem de slipper inn med hensyn til fyll og oppførsel. Jeg har stor tro på at dette vile være vinn/vinn for alle parter. Hvis folk er mindre fulle, både menn og kvinner, vil kanskje færre voldtekter finne sted bare på grunn av dette.
Jeg tenker også på en buss, à’la »Nullen» i Stavanger. Buss for jenter som skal hjem fra byen natterstid. Kanskje mer enn èn også, faktisk - alt etter størrelsen på byen, alt etter forespørsel. Om vi hadde hatt en buss, gjerne en liten buss, folkens, som kjørte fra sentrum og rundt i de forskjellige boligområdene alt etter hvor kvinnene skulle, hadde vi jenter følt oss tryggere på byen og det hadde, kan hende, vært langt færre jenter rundt i de utsatte områdene. Mange jenter bor alene i byene, og må enten gå alene hjem eller ta taxi. Taxi har jo også vist seg å være en arena for voldtekt, dessverre. Da må vi se på andre løsninger, og jeg tror at «Kvinnebussen» er et tiltak som kan fungere godt. Et annet tiltak som jeg tror kan være aktuelt, og som er prøvd ut før med gode resultater, er å samle en gjeng jenter og følge dem hjem. Jeg tror også at menn må bli flinke til å snakke om dette med voldtekt seg imellom. Vise at de er på lag med jentene. Eskil Pedersen, AUF, sa det veldig greit på Twitter i dag:
«Utfordrer mine mannlige følgere: Neste gang dere er på vors,vil dere før dere drar på byen fortelle hvor svakt og lite mandig det er å voldta?»
Mer politi i gatene i helgene har også vist seg positivt, bla. i Stavanger. Jeg tror vi snart vil begynne å se resultater av det som gjøres i Stavanger akkurat nå på dette feltet. Her skal poltiet prøve denne løsningen frem til nyttår. Det er en kjennsgjerning at det er mye vold i Stavanger. Uskyldige mennesker blir utsatt for blind vold og voldtekt, og kanskje skadet på livstid. Ett menneske skadet er ett menneske for mye. Her har vi alle et ansvar.
Til sist vil jeg våge meg frempå for å foreslå at dette blir pensum i norsk ungdomsskole. Dette med vold, voldtekt, måter å løse konflikter på m.m. For jeg tror ikke vi skal glemme at det skjer like mye voldtekter i hjem og andre steder, og at alt dette må bekjempes.
Kommentarer