Kunstnerlivet har sine fordeler. Ganske mange faktisk. Jeg så Morten Abel på ”Hver gang vi møtes” her en dag: Det er kanskje ikke siterbart, men det handlet om hvor glad han var for å være musiker, friheten som man ikke har i andre yrker, så tenkte han seg om og sa: ”bortsett fra kunstmalere, for da er man alene hele tiden”.
Kunstblogging har mange sider. Da jeg begynte, var jeg mest opptatt av selve skrivingen. Altså; jeg har jo bare ni årig folkeskole og resten i kunst, so to speak, og selv om jeg fikk S i Norsk og benytter enhver anledning til å snakke om akkurat det, så kvalifiserer det neppe til de store litterære, språklige ambisjoner.