Category

Jeg har ingen tall og årstall, jeg taler ingen høyre- eller venstresides sak. Men har fulgt 8.marsdebatten i avisen med undring. Selv om mine erfaringer med organisasjonslivet er begrenset, og medlemskapene mine stort sett består av medlemskap i billedkunstforeninger og hundeklubber, har jeg fått med meg såpass at det er lett å kuppe et styre hvis man vil, men også at det vanlige er å arbeide innad i organisasjonen.

I kommentarfeltet til bloggen min her forleden om gründere og meningen med det hele, var det flere som hisset seg opp over kunstnerlønn. Denne mye omtalte kunstnerlønnen hører jeg ofte om. Men har lite befatning med den. Allikevel får jeg ofte kjeft for å motta den. Når jeg svarer at jeg lever av ærlig opptjente penger, av hardt arbeid, blir det overhørt.

Denne uken har det kommet to utspill fra Venstres Per A Thorbjørnsen om saker jeg brenner for. Den ene: Mer Kunst i det offentlige rom (jeg har kommet i skade for å si at jeg skal stemme på den første politikeren som snakker om kunst som viktig, men det er blir som å si at jeg skal velge den flasketuten-peker-på - så jeg feiger ut). Allikevel; han skal ha for det, Thorbjørnsen. Ett poeng.

Jeg begynner på nytt, det er tross alt et nytt år. Et nytt år med nye muligheter. Fire dager inn i det nye året, og diskusjonen om norsk kultur har bølget. Bevaringen av norsk kultur. Det startet med et spørsmål til den nye rogalandskulturministeren.

Jul; året på hell. 2012, da alt skulle skje. Atelieret mitt er nesten tomt. Alt er ryddig og vasket. Permene med regnskap står stablet i bokhyllen. Alle malingstubene har lokket fint skrudd på. Penslene er vasket. Bosset er tømt. Oppvasken er tatt, og jeg tenker at ”this is it”. Nå er det over. Jeg kommer aldri til å male igjen. Jeg må gjøre alvor av den omskoleringen.

Så sitter jeg her i mørket. Familien sover. Egersundsgt er helt stille. Det lyser på tv-en, for jeg har bare skrudd den av med fjernkontrollen. Egentlig er jeg kjempesliten, og i morgen skal jeg opp tidlig for å jobbe i skolesekken, men jeg får ikke sove. Kanskje jeg bare skal kjøre til atelieret og male de der jubileumsbøkene til Bkfr? Eller kommer jeg til å være helt utslitt i morgen da? Sikkert.

Cluben, det uttales ”kløbben”, vår har vært i Krakow.

Jeg må bare fortelle hva som hendte i natt. Jeg har sovet så dårlig, altså. En grunn er jo at det har vært så varmt de siste nettene, og selv om vi har tynne sommerdyner i dun, innkjøpt i fjor sommer fra OBS, og svalt sengetøy fra kid interiør, blir det ganske varmt i den nye sengen fra IKEA. Jeg lover å vise bilder fra det nyoppussete soverommet vårt snart. Her ser dere gulvet.

Det hender jeg tviler. Det hender jeg mister troen. Det hender jeg har lyst å gi opp, bytte side og overgi meg og la de andre få rett. Men som oftest når det ser aller mørkest ut, pleier det å skje noe, komme et lite tegn, et vitnesbyrd, en åpenbaring av et eller annet slag.

Vi hadde gledet oss helt siden påske til å være med på sørlandshyttetur. Endelig skulle vi få være med på sånn firmahytte. Det sier seg selv at mitt firma: Natasja Askelund, selvstendig næringsdrivende, ikke har tilgang til sånn luksus. Det vil si, helt sant er det ikke, for Stavanger kommune har en fantastisk leilighet i Berlin vi kan søke på. Jeg har vært så heldig å låne den en hel måned.