Fiskeutstyr
Vi hadde gledet oss helt siden påske til å være med på sørlandshyttetur. Endelig skulle vi få være med på sånn firmahytte. Det sier seg selv at mitt firma: Natasja Askelund, selvstendig næringsdrivende, ikke har tilgang til sånn luksus. Det vil si, helt sant er det ikke, for Stavanger kommune har en fantastisk leilighet i Berlin vi kan søke på. Jeg har vært så heldig å låne den en hel måned. Kunst, museer, Tiergarten, KaDeWe, Brandenburger Tor. Men det er liksom ikke noe man kan søke på veldig ofte, sånn som jeg føler at ”alle” andre kan, og Berlin er ikke akkurat skitur, kvikklunsj og Bergansjakke.
De andre er visst på hytteturer hele tiden, med termos, Mariusgenser og fjellsko, enten de eier dem selv eller er i Sirdalen og på Sørlandet på firmahytter. Men når Mannen jobber i kommunen, attpåtil med kultur, så er det ingenting å hale der heller, ikke en bitteliten hytte på Ogna en gang, så da vi ble invitert på hyttetur til en av Statoilhyttene, var vi fulle av forventning. I Søgne, rett ved sjøen, med båt og balkong. Jeg gledet meg til å treffe alle der jeg satt på bussen fra Risør etter en hard men artig arbeidsuke på hotell (altså, arbeidet var ikke på hotellet). Nå skulle vi nyte hyttelivets gleder.
Neste morgen våknet vi til måkeskrik, bølgeskvulp og motordur. Vi hadde lang frokost, og kaffe på balkongen mens vi studerte svanene som svømte forhåpningsfullt langs brygga nedforbi. Hva skulle dagen brukes til? Den minste i følget hadde allerede sortert ut bademuligheter, guttene ville i båten, og vi hadde fiskeutstyr med. Det var sol ute, men ganske kaldt, og i Kristiansand var det åpning på Kunstmuseet. Det var ikke plass til alle i båten på en gang uansett. Og med guttungen som får allergiske utslett av ord som: galleri, museum, åpning, trygt plassert på fotballcup i Flekkefjord, og tenåringen åpen for å bytte friskluft mot kunst, bar det av sted til Kristiansand.
Revheim og Modals Skulptur/relief Javel
Vi startet på H&M, jeg måtte ha en strømpebukse, vi skulle jo på åpning. Siden vi hadde god tid, gikk vi innom Kunstforeningen først. Der kunne de fortelle om store planer for kunsthall og oppussing, Christianssands Kunstforening får det virkelig til, med gode utstillinger og framtidsvyer. Hvorfor klarer vi ikke det i Stavanger? Vi skippet Kristiansands svar på R-open og tuslet videre for å se Arne Revheim og Finn Erik Modahls ”Ja vel”-skulptur/relief og det nye kulturhuset Kilden.
Josefine Lycve "Wall Painting"
Der hadde kulturskolen oppvisning i foajeen, med felespill, folkedans og ivrige foreldre. Vi fikk visket oss til en forespørsel om å se Josefine Lyches ”Wall Painting” i 2. etasje og ble velvillig anmodet om å ta heisen sånn at ikke alle kulturskolebarna fulgte etter oss. Jeg skulle gjerne sett verket med Claire Oboussier/Vong Phaophanets ”Coronium”, lysinstallasjonen, i virksomhet. Selv med bare flatt vaskelys var fargene og formene i Lyches verk overveldende. På dette tidspunktet var tenåringen klar for is, etter interessante tankeeksperimenter rundt kjønnsnøytrale symboler for fotgjengeroverganger, generert av de artige do-symbolene på Kilden. Kjønnsnøytrale do-symboler?
dosymbol
På Kunstmuseet rakk vi akkurat talen, og vinoverrekkelse. Det er egentlig aldri et must å få med seg akkurat den delen av åpninger, men kan noen ganger gi en inngangsport til utstillingen. Her handlet det om oversettelser, forsto jeg, og det at kunst ofte er nettopp det, en overgang, fra en forståelse til en annen.
Det er alltid kjekt å ha barna med på utstillinger, de ser ting på en annen måte og med et annet blikk enn oss som liksom skal ha greie på det. Og det var interessant å registrere at 14-åringen ble advart mot verket ”Marra” av Laura Lima. Verket består av to nakne menn i brytekamp, med hette over hodet. Underlig for oss, og pinlig for 14 åringen, som i utgangspunktet ikke syntes det var noe rart, eller flaut.
I 1. etasje satt Esther Maria Bjørneboe og tegnet publikums første kjærlighet i Rivane Neuenschwanders installasjon, det var noe rørende, sårt og skjørt over det. Jeg var imponert over hukommelsen til dem som fikk sin forelskelse tegnet, og full av beundring for Bjørneboes mot. Selv lo hun og mente det var ingenting mot hva hun holdt på med i ukedagene. Allikevel, jeg var litt skjelven der jeg sto og så på, men motet sviktet, jeg visste ikke hva Bjørneboe ville ha tegnet.
Esther Maria Bjørneboe tegner "min første kjærlighetr"
På vei ut kjøpte mann og datter hver sin t-skjorte fra Rirkrit Tirvanijas silketrykkverksted, den største med påskriften: ”Friheten kan ikke simuleres”, den minste med ”Up against the wall motherfuckers”. Så kjørte vi tilbake til hytta og spiste pizza.
Silketrykkverksted
Kommentarer