MAMMA
Kommer det snart en ny blogg? spurte far. Det er på tide, og det har vært opp til flere saker i media i det siste å ta fatt i, men jeg er så lei meg. Opprørt og sint, men mest trist. Jeg vet ikke, det blir vanskelig å skrive om atelierer og minnesmerker når verden går til helvete.
Jeg leser i «Billedkunst» at tunge institusjoner som Haugar og Vestfold Kunstmuseum og Samtidsmuseet unnlater å betale utstillingsvederlag, jeg ser at Kommunen er på gli i minnesmerkesaken, jeg mener mangt om Kunstsenterets nye profil, jeg ser at Trond Lie skal prioritere produksjonslokaler for kunst, og jeg leser at politikerne går på kulturarrangementer for å bli sett. Alt sammen ting å mene noe om, men hva kan det egentlig nytte? Hva kan det nytte å kritisere kulturlivet for ikke å arbeide for kunstnerne, hva kan det nytte å kritisere politikerne for bare å pynte seg med kunsten når de åpenbart er totalt ufølsomme, uimottagelige, udemokratiske, uetiske, umoralske, ukloke og uredelige.
Jeg leser artikkel etter artikkel, innlegg etter innlegg, tweet etter tweet, facebookoppdatering etter facebookoppdatering mot utsendelse av asylbarna. Grasrota i AP protesterer, folk demonstrerer, og likevel er det som om det ikke beveger maktmenneskene det minste. Hvordan kan Eirik Faret Sakkariasen skrive på facebook: Venstres forslag er skapt for eget markeringsbehov, ikke barnas asylbehov. Det jobbes knallhardt innad i regjeringen – da bruker SV ikke tid på enkeltutspill, men på at st.meldingen skal bli best mulig! Hvordan kan Hallgeir Langeland stemme mot sin egen overbevisning for at SV skal bli sittende i regjering? Handler alt alltid om egen makt og egne karrierer?
Hvordan har det seg at empati har blitt et skjellsord? Hvordan kan debatten om 450 barn bli debatten om Venstre eller SV i regjering?
For meg er kunst humanisme. Kunst og plass til kunst forteller om et samfunn som har tro på mennesket, som er åpent, demokratisk, inkluderende, som er modig og tør undersøke sannheter og historie; det henger kanskje sammen da? At politikerne snakker om føleri mens de vedtar å knuse menneskeliv. Jeg føler, og skammer meg ikke, det er rett å føle, og politikere som knallhardt og ondskapsfullt fraskriver seg ansvaret for å føle, er ikke verdige til å bestemme eller vedta noe som helst. Jeg håper politikerne som snakker om foreldre som ”skyver barna foran seg”, samme uke som Mette Marit smiler bredt på forsiden av Se og hør, med overskriften ”Verdens beste Mamma”, mens de sprader på røde løpere, ber om tilgivelse når de ber aftenbønnen.
Mette Marit har vunnet i livets lotto, ikke bare bor hun i Norge, et av verden rikeste land, hun er prinsesse og kan med designerveske på armen ta barna ut av skolen og dra på dannelsesreise verden rundt, leke med Labradoodelen på plenen på Skaugum, og være mamma på høye hæler.
Morene til de 450 ungene har reist fra alt og alle de kjenner, med livet som innsats, for å skape en framtid for ungene sine. De sitter år etter år på asylmottak, de venter og venter, på framtiden. De er foreldre. Det er sjelden en innfløkt og utspekulert plan som ligger bak det å bli mor. Var det det for Mette Marit? Fikk hun Ingrid Aleksandra for at vi skulle synes hun var så flink prinsesse? Eller Marius, var det rett og slett for å leve av de gode trygdeordningene vi har i landet?
Jeg skjelver her jeg sitter helt alene og skriver dette, fordi det er så innlysende umoralsk å antyde at Mette Marit er kynisk, at hun skyver barna foran seg, at hun bruker dem som brekkstang? Selvfølgelig er det det! Hun elsker barna sine. Hun er verdens beste mamma. Det gjelder oss alle, det gjelder meg, jeg elsker ungene mine, jeg ville gå i døden for dem, selvfølgelig ville jeg det! Det gjelder morene til de 450 barna også, de ville gå i døden for dem! Selvfølgelig ville de det! Aller helst vil vi alle sammen slippe.
Føl på det! Kjenn på det! Drit i politikk, drit i regjering, drit i samarbeid, velgere, Venstre, Høyre, AP! Drit nå i det, la ungene bli, la morene være verdens beste mamma, la dem slippe å gå i døden for dem! Selvfølgelig ville de det! Og her har du bloggen.
Kommentarer