Det står sak på sak i kunststavanger som venter på politisk engasjement. Politikere er ikke til stede i det kunstpolitiske livet og diskusjonen for å gi kunsten gode vilkår. Stavanger må være like innovativ, nyskapende og i forkant som kunstby som den ønsker å være som matby, festivalby og oljeby. Det kan dere bidra til som politikere, dere må skape debatten.

Jodling er kunst, sier skurken i en tegnefilm jeg måtte se til det kjedsommelige da barna var små. Grafitti er kunst, sier Sofie Braut Backe (Venstre). Jo da, grafitti kan også være kunst. Og med NuArt har vi sett fine eksempler på det. Så da er det klart: Nuart er flott. Grafitti kan være kunst.

Vi får de (kultur)politikerne vi fortjener – vi stemmer dem jo tafatt i posisjon. Kanskje vi får de museene vi fortjener også? Skribentene i styret for Must påstår at det ikke mangler penger. Da mangler noe annet. De sier de både har ressursene og viljen til å skape framtidens kunstmuseum og bidra til at Stavanger er (blir, kanskje) en by for billedkunst å bli sett i.

-Vi kan allerede slå fast at kunst trekker mer folk enn tur, sa Bjørn Arild. Vi skuet utover forsamlingen på Sølvberget. I rekken av ”Natasja gjør ting hun ikke kan” skulle jeg nå være med som gjest på Bokpraten på Sølvberget.

Jeg har ingen tall og årstall, jeg taler ingen høyre- eller venstresides sak. Men har fulgt 8.marsdebatten i avisen med undring. Selv om mine erfaringer med organisasjonslivet er begrenset, og medlemskapene mine stort sett består av medlemskap i billedkunstforeninger og hundeklubber, har jeg fått med meg såpass at det er lett å kuppe et styre hvis man vil, men også at det vanlige er å arbeide innad i organisasjonen.

Jeg har ikke hatt mange idoler i mitt liv. Jenterommet mitt var ikke tapetsert med bilder av Limahl og Michael Jackson. Jeg var ikke så gira på The Kids som bestevenninnene mine, og selv om Mods var kult, så hadde jeg fått med meg at det var Froddien og Stavangerensemblet som rulte.

  Forrige helg var jeg for første gang på det nye Astrup Fearnley. Der ble jeg stående ved siden av et par som jeg også antar var der for første gang. Jeg gjetter dessuten på at de ikke er spesielt ”tittgjengde” på noe gallerier eller museum. Noe som er ganske nedlatende og fordømmende av meg.   De sto foran Francis Bacon sine arbeider og lo, høylydt og hånende: ”For noe sprøyt, nei dette var dårlig gitt.

I kommentarfeltet til bloggen min her forleden om gründere og meningen med det hele, var det flere som hisset seg opp over kunstnerlønn. Denne mye omtalte kunstnerlønnen hører jeg ofte om. Men har lite befatning med den. Allikevel får jeg ofte kjeft for å motta den. Når jeg svarer at jeg lever av ærlig opptjente penger, av hardt arbeid, blir det overhørt.

Hvem har vi mest bruk for? Hva er viktigst når alt kommer til alt? Hvor nyttig er du? Hvor mye gir jeg egentlig tilbake til samfunnet? Trengs jeg i det hele tatt? Hvor mye skal jeg gi igjen? Hva skal jeg bidra med? Har du gjort noe viktig for verden i det siste?