Brukertesting i Aftenbladet med klasse 10c fra Hinna ungdomsskole.
Kan 10. klassinger skrive en artikkel? Klarer de å forstå og bruke artikkelens oppbygning med tittel, ingress og brødtekst? Klarer de å illustrere den? Klarer de å lage artikkelen med en slik kvalitet at vi kan legge den ut på nett?
Og greier de å gjøre alt dette i løpet av bare halvannen time?
Fire oppgaver
Tirsdag 30. august og torsdag 1. september denne uken gjorde vi en brukertest sammen med 10. klassinger fra Hinna ungdomsskole. Vi ga dem fire oppgaver:
- Skriv om klassen og skolen din
- Skriv om hvilke nyhetsmedier du bruker hver dag
- Se i dagens Stavanger Aftenblad og fortell om du finner saker som angår ungdom
- Skriv om din favorittsnutt på Youtube.
Testen inngår i et innovasjonsprosjekt der vi ønsker å videreutvikle Deadline – opplevelsessenteret i 3. etasje i Aftenblad-bygget der du kan være journalist for en dag. Det er 4000-5000 unge skoleelever som besøker oss hvert år som deltakere i Deadline.
Et halvt tilbud
Vi har jobbet med prosjektet i snart ett år. Vi har snudd mange steiner og tenkt høyt for å finne løsninger som gjør at Stavanger Aftenblad kan gi et enda bedre tilbud og knytte sterkere bånd til denne gruppen.
Én av de tingene vi oppdaget underveis var at vårt opplevelsessenter Deadline, som er et svært bra og realistisk spill om hvordan det er å være journalist, bare ga et halvt tilbud til skoleklasser som besøkte oss. En klasse på 25-30 elever må av kapasitetshensyn i spilldelen deles i to grupper. Hver morgen får den ene halvdelen delta i Deadline-spillet, mens den andre halvdelen for eksempel går på Norsk oljemuseum. Etter lunsj snus gruppene.
Hver dag greier vi altså ikke å gi et helhetlig tilbud til 12-15 besøkende elever.
Denne ubrukte elevgruppen mener vi er interessant å se nærmere på. Hva kan vi gjøre sammen med dem? Denne ukens testing skulle vise om ungdommene kunne jobbe frem kvalitativt gode artikler, skrevet av ungdom – for ungdom. Målet er å lage en egen seksjonsside for ungdom på Aftenbladet.no.
– Gi oss en kabel
Min kollega Asgeir Lode, som er daglig leder i Deadline, utførte brukertestingen på tirsdag. Før lunsj produserte elevgruppen bra artikler, men de ble ikke illustrert med foto. Vi hadde bare pc-er tilgjengelig under testingen, ikke kameraer.
Da Asgeir fikk en ny gruppe etter lunsj beklagde han overfor dem at vi ikke hadde kameraer tilgjengelig.
– Ikke noe problem, sa elevene. Noen av oss har Iphone og hvis du gir oss en Iphone-kabel så kan vi bruke mobiltelefonene våre til å ta bilder.
Artiklene etter lunsj ble dermed illustrert med elevenes egne foto tatt med mobiltelefoner. Allerede så artiklene mye bedre ut.
Læring og justering
Torsdag skulle jeg selv lede brukertestingen. Jeg så på artiklene som elevene hadde skrevet to dager tidligere, og så at det var rom for å gjøre de enda bedre.
- Artiklene var i noen tilfeller vel korte, bare seks-sju linjer lange
- Manusene måtte «vaskes» for blant annet skrivefeil og hyppig bruk av utropstegn
- Alle måtte være nøye på at artiklene skulle bygges opp likt: Tittel, ingress, byline, brødtekst – i den rekkefølgen.
Elevgruppen som jeg jobbet med før lunsj fikk dermed litt mer detaljerte instruksjoner om hva de skulle gjøre. Blant annet måtte alle i gruppen sjekke fakta- og skrivefeil i artiklene sine.
Også læreren, som i Deadline-spillet ikke har noen funksjon, fikk i løpet av økten brukt sine kunnskaper. Hun bidro sterkt ved å veilede elevene underveis. Læreren hadde uken før forberedt elevene på hva de skulle gjøre. Hun hadde gitt dem hjemmelekse om at skulle kunne begrepene «tittel», «ingress», «artikkel» etc slik at de stilte forberedt til testen.
– Dette må dere kunne når dere skal til Aftenbladet, hadde hun fortalt elevene.
Vi gikk også gjennom artiklene på storskjerm slik at alle fikk se hva de andre hadde gjort. Resultatet ble at de leverte enda bedre artikler enn de to foregående gruppene.
Nå begynte dette å bli riktig bra!
Eksempelet over er hentet fra oppgaven «Skriv om din favorittsnutt på Youtube».
Etter lunsj brukte jeg den beste artikkelen fra morgenøkten som eksempel på hvordan sluttresultatet skulle se ut. Dette tok elevene raskt. De var ivrige og engasjerte. Artiklene så bedre ut og språket ble enda bedre. Nå kom spørsmålet fra elevene selv: Skal vi ikke få legge dette ut på nett?
Brukertestingen ga oss altså noen veldig positive resultater. Sammen med elevene lærte vi raskt. I løpet av bare fire økter greide vi å øke kvaliteten på artiklene betraktelig. Og elevene ble svært motiverte for å legge ut artiklene sine ut på nett.
Denne positive erfaringen gjør at vi må vurdere å gå «live» med elevene nokså raskt.
Mine blogger om Deadline-prosjektet:
