Jøsusbloggen

– Volvo? Sa ikke du at du aldri skulle ha Volvo? – Næ. – Jo, du sa at Volvo bare var en firkanta boks på fire hjul. – En bombesikker, firkanta boks på fire hjul. – Du sa at Volvo var en idiotisk bil. – Nei, jeg sa at Volvo var en svensk bil. – Hvorfor skal du kjøpe Volvo nå, da? – Fordi jeg trenger bil med plass. – Hvorfor kjøper du ikke en hybrid? – Fordi hydrid er altfor nytt.

Kjære kommunen Det var torsdag kveld i forrige uke. Klokken var rundt sju. Det var mørkt ute og forholdsvis stille og idyllisk. En mann kom gående rundt Mosvatnet med barnevogn av størrelse SUV. Mannen var irritert. Det kunne blitt en fin tur rundt Mosiken. ”Frisk” luft, der mellom E39 og Madlaveien, ”fredelig” atmosfære, der mellom E39 og Madlaveien, og ikke minst en herlig lite utfordrende tursti rundt vatnet.

Han vinket henne av gårde. Hun var på vei til barselgruppe sammen med det lille vidunderet. Uten å rive med seg noe av hekken, forsvant hun ut gården i det gamle stabeiset, det som hadde kostet ham nøyaktig 163.821 kroner i verkstedutgifter de siste årene. Det fikk ham til å tenke. På hvordan det kunne ha seg at han bare hadde fortrengt alle problemene underveis.

Vi som liker å styre selv, går en dyster framtid i møte. Et sted der framme står en selvkjørende bil og venter. Å suse rundt på måfå på landeveiene på Jæren vil bli fjern fortid. Bilen vil behøve en adresse. Opphavet til uttrykkene «trå klampen i bånn» og «gi gass» vil bli tema i tirsdagsdokumentarer, sånn som «legge på røret» og «ånnas».

Fredag er D-dagen, dagen vi lenge har visst ville komme, som vi ikke ville skulle komme, men som vi må se komme dersom vi ønsker å leve, og det vil vi jo, og derfor blir vi nødt til å oppleve den dagen vi har fryktet ville komme. Den dagen kommer nå, snart, altså førstkommende fredag, lokal tid, i Washington. The Donald blir verdens konge.

For snart to år siden kunne du lese i avisen at jeg ville selge deg. Menneskehandel, kalte du det. Bilhandel, svarte jeg. Tross alt har du alltid vært en bil. Grunnen til at jeg ville selge deg, var at du kostet mer enn du smakte. Det vet du like godt som meg. Året før hadde du vært på verksted, eller legen, som du sier, hele fem ganger, noe som var fire ganger mer enn akseptabelt.

Kjære landsmenn og landskvinner, landsgutter og landsjenter, fut og prest Et nytt år har nettopp begynt, og det er lite vi kan gjøre med det. Som vanlig begynte det nye året umiddelbart etter at det forrige var slutt. Vi fikk ingen tid til funderinger mellom de to årene, vi var låst i enten det ene eller det andre. Noe som gir grunn til ettertanke. Og det sier ikke lite.

– Hvor er navlestrengen? Det var spørsmålet. An far kjente seg småkvalm der han sto i døråpningen. I armene hadde han det sist ankomne familiemedlemmet, en liten bylt som tilsynelatende vokste et halvt kilo i uken, og som med den farten ville være 25 kilo om ett år. An far grøsset. Å bære rundt på en så tung ettåring ville se sykt teit ut.

Så var vi klar for nye jule-traller. Syng med, gjerne ved frokostbordet.