I likhet med yngstemann George Bush begynte jeg på et helt nytt liv sist onsdag. Jeg uten snus, Bush uten makt. En liten forskjell, men prinsippet er tross alt det samme. Jeg har hatt det verst, uansett. På toppen av alt måtte jeg opp i en slalåmbakke, som slett ikke er en metafor for nikotinabstinenser. Da ville jeg heller ha nevnt noe om psykiatrien. Jeg var i en ekte slalåmbakke, høyst ufrivillig frivillig.

Jeg fikk nylig tilsendt en e-post fra Stortinget. Enten var det en bevisst lekkasje, eller så var det feilsending. Siden jeg ikke vet, er jeg nødt til å trykke: «Vi har vært under kraftig angrep den siste tiden. Etter at Israel så seg nødt til å starte kirurgisk bombing av Gaza, er vi blitt pepret fra alle kanter.

Hva ville julen vært uten julenissen? Vi ville iallfall aldri kommet på å kalle høytiden for jul, fordi det ligner for mye på hjul. For noen kan sikkert jul fortones som et slags hjul, men ordene er bestemt ikke synonymer. Nå vil enkelte kverulanter innvende at våre forfedre og – mødre jammen feiret jo jol, som kommer av juleblot (juleblot), en årlig offerfest. Men denne festen ble holdt 12.januar.

Mellom alle tilbudene om å få masse penger fra all verdens lotterier, kom en interessant e-post flygende her om dagen. Om jeg var rett mottaker, er ikke godt å si. Derfor publiserer jeg den av hensyn til demokratiet eller kongehuset: Kamerater Vi har lagt bak oss en stri høst. La oss ikke hente den fram igjen i tide og utide. Av hensyn til vårt kjære parti.

Bare Frp stemte imot Venstres forslag i vår om å totalforby legemsfornærmelse mot egne barn, det som blir kalt vold når det oppstår mellom voksne. Nå følger regjeringen opp. Et ord som synes å gå igjen i debatten, er «verktøykassen». Denne fryktes å bli helt tom. Før var den stappfull av belter og pisk, stokker og stenger. Nå er det visst bare klasking igjen.

Barack Hussein Obama er vår nye verdensleder. Etter en turbulent tid med finanskrise, rentekrise, oljekrise, ryfastkrise og skikkelig krise, har Obama gitt oss alle en grunn til å stå opp mandag morgen. Jeg prøvde det selv i går. - Ja, jeg kan, sa jeg til meg selv. I begynnelsen kjente jeg liten glede. November og alt. Men for hver repetisjon kjente jeg pessimismen slippe mer og mer tak.

Stavanger vil slå seg sammen med nabokommunene. På sikt ønsker Stavanger å samle det meste av Rogaland til ett rike, slik at vi blir et nytt fylke. Og så kan vi søke om å få sykehuset tilbake. Politiet kan bli overført til storkommunen. Etter hvert kan vi utvide grensene. Vi har mye av Heimevernet, dessuten har vi Nato. Våre nærmeste utgjør første hinder. Sandnes, Sola og Randaberg.

Jeg har fått oversendt en lydfil fra en god CIA-kontakt jeg har i States of America. Filen inneholder en hemmelig avlyttet samtale mellom parhestene John McCain og Sarah Palin. Onsdag i neste uke kan vi våkne opp til starten på en ny episode av «Skjønnheten og udyret», denne gangen fra toppen av verden. Av demokratiske hensyn må jeg derfor offentliggjøre utdrag fra samtalen: - God damit, vi taaaper.

Gradvis gikk det opp for meg. Til slutt forsto jeg hele sammenhengen. Jeg var blitt synsk. Rett og slett klarsynt. Jeg var nok disponibel for oppgaven, for jeg bruker ikke briller og tankene kan fyke av gårde rett som det er. Utallige ganger har jeg ropt «der blir det mål» like før virkelige fotballmål. Jeg har ofte ting på følelsen. Og hvem vet, jeg kan ha blitt bortført av romvesener om natten.